Det er rart å tenke på at det bare er litt over tre måneder siden Brann lå på andreplass. 3. juli tok Brann ferie i angrepsposisjon. I tre deilige sommeruker tenkte jeg på gull. Brann lå kun seks poeng unna toppen. Rosenborg hadde abdisert og serielederen var et nyopprykket lag.

Alt lå til rette for en fantastisk høst. Seriemesterskap til Brann var ikke en overoptimistisk supportertanke. Det var ikke en dårlig Davy Wathne-vits. Det var ingen drøm. Ikke utopi. Gull var en høyst reel tanke.

Men så fikk Bengt problemer med ryggen. Martin fikk problemer med låret, og Kvisvik fikk problemer med dama. Reisen mot Eldorado tok en brå slutt.

I dag er alt ved det gamle: Gullhåpet er fullstendig smadret og folk flest er fornøyde med at vi vinner en og annen kamp, og unngår nedrykk. Presset er borte fra trenerens skuldre. Han kan igjen snakke om stein på stein, mens vi andre kan snakke om gullet vi skal ta til neste år.

Trøndere peprer meg med hånlige tekstmeldinger. Jeg skylder min fetter, Vif-supporteren, ti flasker vin, og det er 42 år siden Brann vant et seriemesterskap.

Det er tunge tider. Jeg trenger trøst. Byen trenger trøst. Alle Brann-supportere trenger trøst.

Trøste og bære.

Svar på forrige quiz: Gamlefar og Change hadde nok engang rett svar. Martin Knudsen sitt forrige mål i en kamp Brann vant kom mot Bryne i 2003. Brann vant 3-0. Martin scorte 2-0 målet.
Dagens quiz: I hvilket år døde Kniksen?