I etterkant av Stabæk-kampen har Brann og Mjelde fått kritikk i fra flere hold. Etter å ha spilt en godkjent første omgang, var andre omgangen, før Miller kom innpå, en svak affære. Både Morten Pedersen i Dagbladet og Henrik Færevåg i Ibergen.no setter spørsmålstegn ved Mjeldes disposisjoner.

Herr Pedersen i Dagbladet kaller artikkelen sin for «Mjeldes feige nestenulykke». Han skriver blant annet: «Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt Mons Ivar Mjelde snakke om viktigheten av et kompakt og samlet Brann-lag. Det er vel og bra det – uten ball. Men når kompakt og bra betyr at du skal slutte å angripe når laget ditt er i ledelsen kjøper jeg ikke lenger forståelsen av ordet. Eller taktikken.»

Henrik Færevåg går enda lenger og spør: «Er Mons den rette?» Han skriver om andre omgangen: «Det var det glade vannvidd og hadde det ikke vært for denne vidunderlige mesterregissøren i en liten skotsk skikkelse så hadde det gått galt.»

Her på bloggen er det også mange som uttrykker bekymring over Branns spill. Signaturen «Mikke» skriver: » 2. omgang var en katastrofe uten bevegelse offensivt, og uten aggressivt press defensivt. Brann-spillerne luntet rundt både med og uten ball. Mangler de kondis eller vilje? Eller var det en usannsynlig feig taktikk som holdt på å ødelegge festdagen?»

Det er altså mange, utrolig nok, som er betenkt over Mjeldes disposisjoner. Utrolig nok fordi Brann vant en fantastisk borteseier.

Jeg har tidligere vært veldig kritisk til Mjelde, men synes at han i år har vokst med oppgaven. Mjelde virker tryggere og taktisk smartere. Han er har involvert mange dyktige folk i arbeidet med laget. Jeg er derfor en smule overrasket over kritikken som nå kommer, spesielt med tanke på at Brann topper tabellen. Jeg tror ikke Brann bevisst la seg bakpå. Jeg tror det var et godt Stabæk-lag som presset og stresset dem.

Hva mener du? Er Mjelde feig?