Sjelden har en seriekamp i Norge fått så mye oppmerksomhet som den som skal spilles på søndag klokken 20.00. Gigantene i norsk fotball møtes for å kjempe om selveste seriegullet. Omtrent så lenge jeg kan huske har Rosenborg alltid trukket det lengste strået i slike avgjørende bataljer. Ikke bare mot Brann, men mot hvilket som helst lag i Norge. Det har liksom alltid bikket Rosenborgs vei, til alle Oslo-tabloiders og fotballeksperters store glede, og til alle normale vestlendingers store irritasjon. Men vi har lært oss å leve med det på et vis, det er ikke annet å gjøre.
Men det har tross alt gått litt bedre de siste årene. Rosenborg har vist klare svakhetstegn. I fjor havnet de på en svak 7. plass, og i enkeltkamper har de gått på forsmedelige tap, som for eksempel hjemme mot Ham-Kam og i cupen mot Sandefjord. Samtidig har Brann etablert seg som et topplag.
Brann sin fremgang har nesten fått meg til å glemme alle de ydmykende tapene mot trønderne. Blant de verste er selvfølgelig tapene på Lerkendal i 94 og 96. Helt uvirkelig. Det gjør fortsatt vondt når jeg tenker på det. Men aller verst synes jeg likevel hjemmetapet i 2002 var. Brann ledet 2-1 til det var tre minutter igjen av ordinær tid. Det kokte på stadion. Tommy Knarvik eide midtbanen og Nhleko så ut til å bli dagens helt, da hele verden raknet i løpet av noen få sekunder.
Heldigvis har Brann noen få, men solide seire mot Bratseth-disiplene, senest i fjor da Charlie Miller på egenhånd moste Rema tusen guttene.
I sommer trodde de fleste at Rosenborg skulle gjenta fjorårets svake sesong. Det var Brann og Lillestrøm det dreide seg om. Ingen snakket om RBK i gullkampen. Siden den gangen har Rosenborg dessverre vært fantastisk gode. Tørum plukket opp den gamle Eggen-formelen, og anført av en opplagt Iversen, har alt gått på skinner. Samtidig har formen til Brann vært dalende. Spesielt på bortebane. En borteseier av seks mulige i høst har gjort tabellsituasjonen vanskelig. På hjemmebane er imidlertid Brann fortsatt suverene. Brann har i år avgitt svært få poeng på Brann Stadion. Brann sitt fantastiske publikum, og da snakker jeg ikke bare om Store stå og Frydenbøtribunen, har gang på gang løftet spillerne til poengfangst.
Og det er derfor jeg tror at Brann henter seieren hjem på søndag. Brann kommer til å ha Norges mest entusiastiske publikum i ryggen. Rosenborg kommer til ha noen få fåmælte trøndere. I en kamp mellom to jevnspilte lag, og to jevngode lag, tror jeg det blir den avgjørende faktoren.
Jeg tror Brann-seier. Hva gjør du?