Det skulle ikke bli noen kjøpefest på stadion i år, fikk vi vite av Bjørn Dahl for mindre enn tre måneder siden. Et solid vorspiel ser det i hvert fall ut til å bli. Kostbare Jan Gunnar Solli er i ferd med å bli Brann-spiller. Selv om jeg personlig ikke ville prioritert en ny midtbanespiller på nåværende tidspunkt, er det ingen tvil om at Solli er en god fotballspiller. Det er ikke tilfeldig at han har over tjue landskamper. Solli er en løpsmaskin og vil etter all sannsynlighet heve kvaliteten på Brann-laget. Sammenliknet med fjorårets høyrekant vil jeg tippe at han løper det dobbelte i løpet av en kamp.

For Erik Huseklepp er det derimot ikke så gode nyheter. For det er vel ingen tvil om at det er høyrekanten Solli skal bekle. I midten er det som kjent nok av gode spillere. Huseklepp tar imidlertid livet med ro siden han har blitt lovet mye spilletid av Mjelde. Vi får se at hvordan Mjelde løser disse utfordringene. Med en skadefri tropp er det noen store navn som må havne på benken, og store navn på benken pleier å bety konflikt.

Uansett, kjøpet av Solli er ennå ikke i boks. Rosenborg forlanger en aldeles uanstendig pris for han. Riktignok er han relativt ung (født 19. april 1981), men prisforlangende av Rosenborg står på ingen som helst måte i stil med kvaliteten på spilleren.

I det hele tatt har norske klubber skrudd prisene på spillerne opp til et ubegripelig høyt nivå. Det har resultert i svært få overganger mellom norske klubber. I dagens avis står det: » Så langt har bare 7 av 123 overganger skjedd mellom klubber som skal spille i den norske toppdivisjonen i år. Av de syv spillerne er det bare Simen Brenne (Fredrikstad til Lillestrøm), Karim Essediri (Rosenborg til Lillestrøm) og Martin Knudsen (Brann til Tromsø) som har utløst overgangssum. De fire øvrige har vært bosmanspillere eller lån.»

Høye priser (Simen Brenne, Olivier Occean, Petter Vaagan Moen) har tørket inn overgangsmarkedet. Unge spillere uten landslagserfaring har blitt solgt for Mika Kottila-priser. Christian Brink – som for øvrig var på prøvespill for Brann sommeren 2005, og ble veid og funnet for lett av Mjelde – ble for eksempel solgt fra Sogndal til Lyn for 5 millioner kroner. Dermed må norske klubber ut av landet og søke etter spillere. Det blir et sjansespill. I tillegg til å vite for lite om spillerne – klubbene må ofte bare ta en sjanse, slik for eksempel Brann gjorde med spillere som Solis Nhleko, Macallistar og Memelli – oppstår ofte kulturelle (Dede) og språklige (Monkam) problemer. Utfordringene klubbene står overfor med mer eller mindre seriøse agenter, kan også være store (Mikel, Eguren, Lago).

Tv-avtaler, investorer og økt publikumsinteresse, gjør at mange norske klubber har bedre økonomi enn på lenge. Men med dagens prisgalopp kan det fort snu.

Hva mener du? Hvordan bør Brann opptre i dette hete markedet?