Jeg glemmer ikke den dagen, 10. desember 2004, da Martin Andresen skrev under for Brann. Hardball, Trond Mohn og SK Brann bladde opp tolv millioner kroner for overgangsmarkedets aller heteste salgsobjekt. Det var da jeg forsto at Brann mente alvor, at de ville ta opp jakten på Rosenborg. Brann hadde tidligere signert store spillere, men aldri noen av dette kaliberet. Da han første gang tok på seg den røde drakten var det andakt.

Hans inntreden i laget ble imidlertid ikke så vellykket som vi hadde håpet på. En vond lyske hemmet han hele det første året i Brann. Men til tross for det ble han raskt Branns mest markante spiller, og slik har det vært siden.

Martin Andresen har ikke bare markert seg på banen, også utenfor viser han seg å være en ener. Når fans møter opp på stadion for å be om en signering eller en videohilsen stiller han alltid opp. Når han ankommer stadion på kampdagen tar han seg tid til å hilse på de fleste ansatte, gjester og tidlig ankomne supportere. Martin er en gentleman.

Hans betydning for Brann-laget har økt for hver dag som har gått. Hva Mons Ivar Mjelde hadde vært uten hans bidrag er ikke godt å si. Mjelde har i hvert fall forstått at Martin er fotballfaglig dyktig, og han spør han til råds både tidlig og sent, før, under og etter kamp. Martin vil tydeligvis ha en lønnsøkning som avspeiler den posisjonen han har i klubben. Men personlig synes jeg at fem millioner kroner er for mye. Ingen i den norske eliteserien fortjener en slik lønn. På det punktet er jeg helt enig med Knut Langeland: «Fem millioner kroner i årslønn er uhørt mye penger i norsk fotball .»

Men først og fremst er det den sportslige satsingen han er opptatt av. I følge Roald Bruun-Hanssen har samtalene med Martin dreid seg mye om sportslige forhold: -Sportslig innhold og tilretteleggelse. samt utnyttelse av trenerteam, treningsforhold og innholdet i treningene. Det har også gått på forberedelse til kamp og analyse av kampene.

Hva Martin mener med innhold i treningen og utnyttelse av trenerteam kan man jo undres på.

Martin har vært en fantastisk spiller for Brann siden han kom. Han er glad i byen, han er glad i laget, han kan alle Brann-sangene, og han ønsker ikke å forlate SKB som Bosman-spiller. Hør bare hva han sier: – Det er ikke snakk om å spekulere i Bosman-overgang eller noe slikt. Men det er en del andre ting vi diskuterer. Jeg trives godt i Brann, og det er ingen annen klubb jeg heller ønsker å spille for. Å vinne serien med Brann er det ypperste du kan gjøre i Norge.

Sånne uttalelser er musikk i mine ører.