At Brann har dobbel dekning på nesten alle plasser er nok en av årsakene til den gode poengfangsten denne våren, og kanskje en god grunn til å se høsten lyst i møte.

Men dobbeltdekning kan være ett tveegget sverd. Den økte konkurransen kan skape dårlig stemning i et lag der alle har forventninger om spilletid. Ting tyder på at det er i ferd med å skje i Brann: Huseklepp er lei av å varme benken, Sæternes teller på knappene, Bjarnason har bestemt seg for å slutte, Haugen er aktuell for Tromsø og Ludvigsen er allerede på plass i Drammen. I tillegg har spillere som Winters, Gashi og Corrales uttrykt misnøye med manglende spilletid.

Olafur Örn Bjarnason uttaler i dag til Bergensavisen: – Det er mye bedre å ha 16-17 spillere i A-stallen og spe på med fire-fem lovende juniorer. Da får man harmoni i en tropp. Dobbeltdekning skaper bare problemer.

I følge Olafur er det altså uro i spillergruppen, og det bekymrer. Brann vinner ikke gull hvis ikke hele spillergruppen trekker i samme retning.

Hva mener du? Bør Brann fortsatt ha dobbeltdekning på alle plasser, eller bør de følge rådet til Bjarnason? Hvordan skal Brann håndterer den økende misnøyen?