Brann har hatt en eventyrlig sesong. De har ikke tapt en eneste gang på hjemmebane i serien, de topper tabellen med hele ni poeng og er seriemester for første gang 44 år. Hva skyldes denne suksessen? Hvorfor vant Brann serien i år? Er det den solide spillerstallen? Er det Mjelde? Andresen? Bjørn Dahl?
Det er i hvert fall sikkert at Brann aldri kunne blitt seriemestere uten den økonomiske snuoperasjonen som ble gjennomført i 2002. Da måtte Brann selge unna for å få ned utgiftene og redusere gjelden. I løpet av året forsvant stjerner som Azar Karadas, Thorstein Helstad og Raymond Kvisvik. Bærebjelkene i laget ble spillere som Knut Walde, Joachim Walltin og Tommy Knarvik. Brann var en fattig klubb og tabellplasseringen ble deretter (12.plass). Ved inngangen til 2003, da Mjelde startet sin trenerkarriere, kunne Brann bare drømme om spillere som Martin Andresen og Jan Gunnar Solli. Stein på stein-begrepet ble lansert. Klubbens mål var nøkternt; bli bedre enn fjoråret. Brann hadde minimalt med penger til spillerkjøp. Avskiltede spillere som Egil Ulfstein og Helge Haugen ble tatt inn i varmen igjen, og Brann måtte nøye seg med billige spillere som for eksempel en skadet Kenneth Storvik og en forstyrret Runar Normann. Det eneste kjøpet det ble stilt forventinger til var kjøpet av Olofinjana, og han var det Auto 23 som betalte. Resultatene det første halvåret liknet verdien på spillerstallen; en seier på de elleve første kampene og sisteplass ved sommerferie.
Men nå var Brann oppe og gikk igjen økonomisk. Brann ASA var oppløst og Handelsbanken hadde slettet Branns gjeld på 35 millioner kroner. Brann var ikke lenger plutonium for de pengesterke folkene i byen. Og det er sommeren 2003 at ting begynner å skje. Chess kjøper Kvisvik tilbake, og med den gamle helten i rekkene klatrer Brann på tabellen og sikrer seg en 6. plass.
Før 2004-sesongen faller den avgjørende brikken på plass. Auto 23 og Chess hadde vist at det gikk an å tjene penger på investering av spillere. En gruppe kapitalsterke supportere stifter Hardball. Gjennom Hardball hadde Brann etter hvert penger til å kjøpe nesten hvem de ville, og det gjorde de.
På de to siste årene er Brann den klubben som har brukt mest penger på spillerkjøp, og det er, etter min mening, den aller viktigste årsaken til Branns fremgang. Uten toppspillere på laget hjelper det lite at andre deler av klubben er veldrevet.
Men mange spillere med mange ulike kvaliteter skal utgjøre et lag. En førsteellever skal plukkes, taktikk skal legges og formasjoner skal velges, og det er her Mjelde og hans team kommer inn i bildet. Det er imidlertid ikke alle som mener at Brann-suksessen skyldes hovedtreneren. Sportskommentator i BA Anders Pamer skrev etter at gullet var sikret:» Et av ankepunktene var Mons Ivar Mjelde. Han har fått litt juling. Det meste har vært fortjent. Han har ikke Harald Aabrekks taktiske gaver. Ikke Tom Nordlis glødende engasjement og gjennomtenkte, velprøvde spillestil. Ikke Uwe Röslers dyriske, altoppslukende vinnervilje. Men mannen er ingen idiot, heller. Han er sånn passe flink og derfor konkluderte vi med at selv ikke ham kunne forhindre Brann-gull» BTs faste sportskommentator mener heller ikke at Mjelde var den avgjørende faktoren: «For Brann hadde tatt gull uten Mons Ivar Mjelde, men de hadde ikke klart det uten Martin Andresen». Selv om han også skryter av Mjelde: » I år har han vist at han har utviklet seg som trener og lært av sine feil».
Bergenspressen mener altså ikke at Mjelde er noe trenergeni. Og kanskje det kan være, på generell basis, lurt å være en tanke kritisk til treneren. Jeg tror i hvert fall at det angres både i Trondheim og Oslo på at de ikke inntok en mer kritisk holdning i gullrusen. Gulltrenerne fra de tre forgående årene, Ola By Rise, Kjetil Rekdal og Knut Tørum, har alle opplevd kraftig motgang og forlatt sine poster etter seriegull. Hvordan Mjelde vil takle medgangen vil tiden vise, men takler han medgang like bra som motgang, er det ingen fare på ferde for verken ham eller Brann.
Roald Bruun-Hanssens poengterer at det er mange faktorer som har spilt inn: «Kontinuiteten i organisasjonen, tålmodigheten, den flotte spillerstallen, trener- og medisinsk team og administrasjonen og beslutningsapparatet – alle disse faktorene har spilt sammen. I tillegg har det nye anlegget vårt gitt oss og supporterne et løft, og det er absolutt en realitet at fansen vår har en del av æren.»
Hva mener du? Hvorfor vant Brann seriegullet? Hvem skal ha æren?