Midt opp i skuffelsen over tapet på lørdag, skal vi ikke glemme at Brann leverte offensivt spill av høy klasse, slik de har for vane å gjøre. Savnet etter Demba var ikke merkbart. Robbie Winters klarte seg bra. Han scoret riktignok ikke, men det pleier heller ikke Demba å gjøre. Æren for Branns gode angrepsspill skal den gamle angrepsspilleren Mjelde ha.

Det er også, naturligvis, trenerens ansvar å justere det taktiske opplegget under en kamp. Det er derfor han sitter på benken. Å legge skylden på spillerne, helt eller delvis, kalles for ansvarsfraskrivelse.

Mjelde skulle justert taktikken etter at Brann gikk opp til 3-1. Men det gjorde han ikke, og dermed gikk Brann på et ubegripelig tap. Mjelde har prøvd å unnskylde seg med at beskjedene ikke nådde ut til spillerne på grunn av «et slikt lurveleven på tribunen». Det er unnskyldninger jeg har problemer med å forstå. Er det aldri opphold i spillet? Har han ikke en kaptein? Kjell Jonevret klarte i hvert fall å nå ut med sine beskjeder da Molde scoret sitt fjerde mål.

Når det er sagt har jeg forståelse for at Mjelde ikke tok de nødvendige grepene, som det i etterpåklokskapens lys er lett å se at han burde tatt. Noe liknende, at Brann gir fra seg en tomålsledelse på hjemmebane, har aldri skjedd under Mjeldes tid som trener. Jeg tror nok at både han og vi på tribunen trodde at det skulle ordne seg, slik det har ordnet seg så mange ganger før de to siste årene. Tapet mot Molde må bli en viktig lærdom, og det tror jeg også det vil bli. Brann kommer neppe til å gjøre de samme feilene en gang til.

Det er på tide å se fremover igjen. Det er bare to dager til Brann møter Rosenborg. Et Rosenborg-lag, som det er fullt mulig å vinne over, også på Lerkendal.

Bør Mjelde gjøre noen forandringer til den kampen? Bør Einarsson og Winters få fornyet tillit? Hvordan bør Brann spille? Hva mener du?