Det skapte umiddelbart store problemer for klubbene som ikke hadde den rette kustusen, eller det rette tillitsforholdet med spillerne. Brann var selvfølgelig en av de klubbene. Spillere som Tore André Flo, Morten Pedersen og Claus Eftevaag forsvant uten at Brann satt igjen med annet enn smuler.

For klubbene og deres sportsdirektører er det et lite mareritt hver gang en stjernespiller nærmer seg kontraktsslutt. For at pengene skal gå til klubben , og ikke til spilleren og hans agent(er), må sportsdirektøren i realiteten selge spilleren minst ett år før kontrakten går ut, og det vil som regel ikke treneren, eller supporteren at sportsdirektøren skal gjøre. Erik Huseklepp er godt eksempel på dette. Hvis Brann skulle tjent penger på ham, burde de solgt ham i januar. Til sommeren vil verdien på ham ha sunket betraktelig siden han da bare har ett halvt år igjen av kontrakten.

Det er med dette bakteppet at vi bør vise litt forståelse for at Brann solgte Thorstein Helstad midt i den viktige 2008-sesongen. Brann fikk 16 millioner kroner for ham.

De nest beste klubbene ute i Europa har verken råd eller lyst til å bruke millioner på norske spillere som knapt har gjort seg bemerket på landslaget. Spillere med ambisjoner om en karriere i utlandet, lar derfor kontrakten gå ut, slik for eksempel Erlend Hanstveit gjorde. Det er deres eneste mulighet for spill i en gjevere liga enn den norske.

Det er per dags dato rekordmange Bosman-spillere i den norske eliteserien. Flere og flere gir nå signaler om at de ønsker å gå ut kontraktstiden for å få bedre muligheter til å komme seg til en større liga uten en overgangssum.

Å kjøpe spillere for millioner og siden slippe de for ingenting, er ikke god butikk for verken Brann eller andre klubber. Fortsetter man med det i lengden, blir fremtiden vanskelig, de sportslige utfordringene uoverstigelige og økonomien blir enda dårligere.

Det er det flere og flere som har forstått. Blant andre Vålerengas trener Martin Andresen som mener at mener at det er en uting at stadig flere spillere velger å gå ut kontraktstiden mens klubbene sitter igjen uten en krone.

–       Vi må ikke få en sånn egoistisk tankegang. Den tror jeg ikke er sunt. Det stopper utviklingen av enkeltspilleren og det er usunt for klubbene, sier Andresen.

Det er nok de fleste enige i, men at det er nettopp Andresen som uttaler seg om dette har selvfølgelig et komisk skjær over seg. Han forlot Brann nettopp som Bosman-spillere, og Brann og Hardball og Trond Mohn tapte de 12 millionene de hadde investert i ham.

Branns økonomiske situasjon kan bli verre i løpet av året på grunn av et økende antall Bosman-spillere. Sigurdsson har de allerede mistet uten at de satt igjen med noe som helst.

Hvis ikke spillerne som har kontrakter som går ut i løpet av året føler en viss lojalitet overfor Brann, kan Brann tape store penger. Og mye tyder på at nettopp det vil skje.

Petter Vaagan Moen, kostet Brann (les: Hardball) 10 millioner kroner, ivrer ikke for å forlenge kontrakten. Jan Gunnar Solli, kostet Brann (les: Hardball) minst seks millioner kroner, har sagt at en kontraktsforlengelse med Brann er uaktuelt på nåværende tidspunkt. Erik Huseklepp, kostet Brann (les: Hardball) fem millioner kroner i sign-on-fee, vet at mulighetene for spill i Premiere League øker hvis han lar kontrakten gå ut. Eirik Bakke, som også kostet Brann (les: Hardball) fem millioner i sign-on-fee, har også en kontrakt som går ut i 2010.

Det er hele ti av 22 spillere i dagens Brann-stall som blir Bosman-spillere i løpet av året. Trolig vil mange av dem vente med å signere ny kontrakt.

Hvordan skal Brann håndtere situasjonen med stadig flere Bosman-spillere?

Bør de benke dem som ikke signerer ny kontrakt før sommeren?