Ideelt sett skulle jeg ønske at Brann utviklet det ene stortalentet etter det andre slik at innkjøp av nye spillere ble en overflødighet. Men slik er det ikke. Brann må ha forsterkninger for å bli et topplag igjen. Ikke bare fordi flere av dagens Brann-spillere ikke holder mål, men også fordi stallen er feil sammensatt. Det er for få spisser, det er for få midtstopper, og det er for høy alder på mange av spillerne.
Det er fortvilende at ledelsen i Brann har malt seg inn i det hjørnet de nå befinner seg i. De har ikke råd til noe som helst. Uten kjøp av nye spillere vil laget bli enda svakere, publikumsinteressen ville dale ytterligere, og dermed vil økonomien forverre seg enda noen hakk.
De fleste, både supportere og ansatte i Brann, trodde at gullet i 2007 var begynnelsen på en ny storhetstid. At det i stedet skulle vise og være slutten, var det få som forutså, i hvert fall ikke de ansvarlige i Brann som skrev under på nye kostnadskrevende kontrakter med spillere som Gylfi Einarsson, Demba og Holmvik, ei heller de i Brann som bestilte supportereffekter og trodde at salget av dem skulle nå nye sfærer, og heller ikke de som trodde at den store publikumsinteressen skulle vedvare.
Selv om det vitner om lite kontroll og dårlig ledelse, er de økonomiske problemene på sett og vis forståelig. Høsten 2008 var Finanskrisen en realitet. Siden den slo inn med full tyngde, er det flere lag enn Brann som har slitt med balanse i regnskapet. Brann har ikke dummet seg mer ut enn lag som Start, Stabæk og Fredrikstad (hvis det er noen trøst).
Det som imidlertid ikke er forståelig, er det anstrengte forholdet Brann har til Hardball, som Trond Mohn også er en del av. Investorselskapet som finansiert gullet. De investerte titalls millioner av kroner i spillere som Martin Andresen, Jan Gunnar Solli, Petter Vaagan Moen, Bengt Sæternes, Ardian Gashi og Eirik Bakke, blant andre. De sørget for at Erik Huseklepp ble i klubben (han var som kjent på vei til Stabæk i 2007). I tillegg har de betalt for flere av Nilsens nye menn, Erik Mjelde, Rudolph Austin og Diego Guastavino.
Forholdet mellom Hardball og Brann må normaliseres, men det er dessverre lite som tyder på bedring i tilstanden . Tvert imot har det muligens forverret seg. I BA kan vi lese om avtalen som Roald Bruun-Hanssen hadde fått i stand rundt Christian Kalvenes:
”Avtalen skulle i første omgang strekke seg ut denne sesongen, og Branns månedlige kostnader ville blitt beskjedne. Hardball-leder Bjarne Berg var alene villig til å dekke halvparten av lønnsutgiftene. I tillegg skal flere andre investorer i selskapet ha vært interessert i å bidra, slik at Branns kostnader ved å hente «Kalven» hjem ble senket ytterligere.”
Likevel valgte ledelsen i Brann å takke nei til Kalvens. Kan det skyldes at hjelpen kom fra Bjarne Berg, mannen som ønsker å fjerne de styringsansvarlige i Brann?
Inntil videre blir det ingen forandringer. Steinar Nilsen må jobbe med det han har.
”Når situasjonen er slik, er det ikke vits i å bruke tid på å tenke på andre ting. For en trener i en klubb må det, uansett økonomi, være hovedprioritet å gjøre de spillerne han har bedre. Det er det for meg også, sier tromsøværingen.”
Så får vi som det er nok til at Brann klatrer på tabellen. Hva tror du?