Selv om Brann ikke klarer å hente hjem tre poeng fra Skien, var det mye å glede seg over i kampen mot Odd. Brann gjør en solid innsats på et banedekke som de vanligvis mislykkes på, og de tar årets første poeng på bortebane. Men først og fremt gleder det at de klarer å holde nullen. Brann har nå spilt 258 minutter uten å slippe inn mål. Forsvaret til Brann gjør det sjelden bra, og Håkon Opdal gjør igjen klasseredninger.

Tett forsvar og få baklengsmål var faktorer som Steinar Nilsen var kjent for i Tromsø. I 2008, under Nilsens ledelse, slapp Tromsø inn 23 mål på 26 kamper. Det var færrest av alle lag det året. I Brann har ikke Nilsen lykkes med å skape et like gjerrig forsvar. Tvert imot. I fjor slapp Brann inn hele 49 mål, det vil si 1,6 baklengs per kamp.

Starten på denne sesongen bar ikke bud om bedring. På de seks første kampene måtte Opdal hente ballen hele seksten ganger ut av buret, det vil i snitt 2,7 baklengs per kamp. Men så skjedde noe, et nytt midtstopperpar ble introdusert, Austin og Amankwah. Siden har Brann tatt poeng i hver kamp og kun én gang har Brann fått mål imot seg (mot Vålerenga).

Det er fortsatt mye som ikke fungerer med årets Brann-lag, men når forsvaret ikke lenger lekker som en sil, kan en etterlengtet trygghet bre seg i laget.

Derfor er jeg, til tross for stor Odd-dominans, fornøyd med dagens Brann-innsats. Det var nemlig Brann som kom til de største sjansene. Basert på sjansestatistikken hadde de fortjent å vinne. Odd på sin side hadde bare, til tross for utallige dødballer, én stor mulighet. Den reddet Opdal mesterlig.

Austin og Amankwah var banens giganter, og de to muskelbuntene kan gjøre denne sesongen langt lysere enn det vi hadde forestilt oss for få uker siden.