Where is the power? What is the point?

Powerpoint er for møtefolket, det silikonpupper er for glamourmodeller: et nødvendig blikkfang for å skjule mangelen på innhold. Du har tre typer Powerpoint-brukere.

Harry Potterne: tror at powerpointen er en usynlighetskappe. Bruker foredraget til å lese høyt fra egne slides. Ville aldri klart å holde det gående i en time uten powerpointen som jukselapp, skamskjold og livbøye.

Trollmennene: forhekser publikum med bruk av røyk og luftspeilinger, i form av stock-foto. Nærbilder av håndtrykk, stafettpinner som overleveres og artige katter for «comic relief», skjuler at de ikke har noe konkret å melde.

Jediridderne: De avanserte PP-brukerne med egen fjernkontroll. Fjernkontroll er møtefolkets lyssabel. Kraften er sterk med disse.

En «Powerpoint-idé» er en idé som fungerer supert i en presentasjon, men som kollapser i møtet med virkeligheten. Alt virker fornuftig og fremoverlent i en PP. Jeg er sikker på at både Irak-krigen og Ahus-skandalen kan spores tilbake til en Powerpoint. «Se på disse suksesskriteriene som kommer flygende inn! Dette må jo bli bra!»

En fancy PP er dog et tveegget sverd: Publikum vet hvor tidkrevende de er å lage. Hvor bratte ville ikke kurvene dine vært, hvis du hadde brukt mer tid på å skape resultater, og mindre tid på å 3D-animere dem inn på et lysbilde?