Det finns ingen arena i Norge der det er bedre stemning enn på Brann stadion. På søndag var det elektrisk. Det er ikke rart at Charlie og resten av Brann-spillerne klarte å gå ned i kjelleren og hente frem uante krefter. Publikummet på stadion er i sannhetens navn den tolvte mann.

Men alt er ikke like rosenrødt. Da Brann hadde sin svake periode i første omgang var det hos enkelte tendenser til piping og mishagsytringer. Hva førte det til? Jo, spillerne ble enda mer usikre og slo enda flere feilpasninger.

Vi hørt og sett det før. Det er ikke alle Brann-supportere som er like flinke til å støtte sine egne i motgang.

Dette må det bli slutt på. Hvis vi skal bli seriemestere må vi støtte spillerne våre i tykt og tynt, i medgang og motgang.

Spillerne vet selv når de ikke har prestert. De trenger ikke å få gnidd det inn av oss. Vi må i stedet være med å snu dårlige trender.

Mener jeg.

Hva mener du? Er det ok med buing? Bør spillerne tåle å høre litt misnøye fra oss supportere?

Svar på forrige quiz: Det var i 1987 at Vif-mannen Tom A. Schanke fikk fotballtinget med på å innføre straffesparkkonkurranser ved uavgjort resultater. Fullstendig bort i natten. Parodien var fullkommen da Brann spilte 1-1 mot Mjøndalen. Etter at absolutt alle spillerne hadde skutt hver sin straffe, og det fortsatt sto uavgjort, måtte de begynne på nytt. Jeg rakk ikke Kveldsnytt den kvelden, for å si det sånn.

Dagens quiz: Hvem scoret Brann sitt mål i denne kampen som opprinnelig endte 1-1?