Vi vet at Flo ikke forlot Brann på en hederlig og redelig måte. Han og agenten hans rundlurte byen og laget. Brann satt igjen med smuler fra de rikes bord. Det er et sårt minne som nå vekkes til live; Flo har valgt å bruker sine siste fotballdager hos fienden i øst. Men skal vi egentlig gidde å bry oss med det?

Flo har siden han forlot Brann vært en gedigen skuffelse. I Chelsea var han stort sett reserve. Han var aldri med å prege noen avgjørende kamper. I Skottland og Nord-England vil han alltid bli husket som den dyre spissen som aldri innfridde. I den bitte lille klubben Siena var han heller ingen suksess. Han scoret få mål og startet ofte på benken.

Alle vet at Flo hadde et unikt talent. Men helt siden han lot Gunnar Grisk Kjenner og pengene styre sine valg, har karrieren hatt en bratt kurve nedover. Han har riktignok blitt en svært rik mann, men han står uten ære i store fotballbyer som Glasgow, Sunderland og Bergen.

Nå er han blitt 32 år og karrieren hans er på hell. Sentrale Brannsupportere antyder at Flos mottakelse på Brann stadion 31. juli ikke vil bli særlig varm. Jeg synes vi ikke skal bry oss. Jeg mener vi skal heve oss over floppen og agenten hans. La oss heller ta han i mot med det som svir mye mer enn piping og ukvemsord; la oss møte han med det som virkelig gjør vondt: stillhet.

Hva mener du? Skal vi bruke mer energi på den åtte år gamle saken, eller skal vi mobilisere misnøyen?

P.S. Takk til Peddien som satser kronene på unge talenter fremfor avdankete