Surferen Dylan MacAllistar kom til Bergen i fjor vinter. Han startet karrieren i Brann med en hjernerystelse, fortsatt med to kanon-mål i hjemmedebuten, fikk seg så dame, for høye blodverdier og dårlig selvtillit.

Hans forrige sesong startet altså som en drøm, men endte med skader og hjemlengsel. I vinter kom han tilbake med ny giv og en større forståelse for den norske fotballkulturen. I Royal Leauge fikk han sjansen og spilte en overbevisende kamp mot Odense. Så ble det stille igjen.

I årets eliteserie har han ikke startet en eneste kamp. I tolv kamper har han sittet på benken. I åtte av dem har han fått lov å komme inn på. Til sammen har det blitt 60 fattige minutter med spill, og null mål. Nå er han naturligvis frustrert og lei, og synes han fortjener en sjanse til å vise hva han er god for.

Kanskje hadde det vært en idé å gi han litt mer spilletid? Når spillet til Brann går i stå, samtidig som vi jakter mål og seier kunne en australsk kriger inne i feltet vært forløsende. Med all respekt for de andre innbytterne, så er vel Dylan den av reservene som har størst matchvinner-egenskaper?

Hva mener du? Bør Dylan snart få en skikkelig sjanse?

P.S. Det blir spennende å se om vi kan klare å komme oss ut av den spillemessige bølgedalen vi har vært i den siste måneden. I følge vår gamle kjempe Mika Kottila skal AC Allianssi være overkommelig motstand. Kanskje det blir mot finnene at Brann finner igjen rytmen fra godtaktene i vår?

Svar på forrige quiz: Vålerenga-spilleren som kom til Brann før 2002-sesongen var Espen Musæus. Han var, mildt sagt, ingen suksess.
Dagens quiz: I hvor mange år lå Brann i andre divisjon på 80-tallet?