Lenge var det kjekt på stadion. Scharner var fussballgott og flomlyset var tent. Martin viste landslagsklasse og Store Stå sang. Prince Miller løp. Kong Winters scoret.

Første omgangen mot Lokomotiv bar bud om bedre tider. I pausen sendte jeg ut glade tekstmeldinger. Jeg fantaserte om tur til Moskva, og hadde lyse tanker om avslutningen på årets sesong.

Men så måtte Scharner ut med skade, og dermed ble alt trist og leit. Som ved et ondt trylleslag så Brann plutselig ut som en gjeng med juniorer. Mons Ivar veivet med armene og folk begynte å pipe. Martin kjeftet og Charlie skjøt. Ingenting hjalp. Branntoget sporet nok en gang av, og Lokomotiv fikk gjøre nett som de ville.

Jeg synes synd på Brannspillerne. Det er utvilsomt mye kvalitet i laget. Til tider rundspilte de et av Europas beste lag. Men de klarer ikke å stå distansen ut. Som tidligere i høst spilte Brann bare en god omgang.

Det er sjette gang siden ferien at Brann går av banen med tap. Med tanke på den gode våren vi hadde er det vanskelig å fatte at Brann har blitt så dramatisk mye dårligere.

Hva er det som har skjedd? Hvordan skal Brann klare å løfte seg igjen?

Dagens quiz: Brann startet 2000-sesongen med å vinne 4-1 over Viking. Hvem scoret Branns mål?