Det nærmer seg kamp igjen. Storkamp. Denne gangen er det våre gamle erkefiender som står klar på motsatt side av banen, laget som ved minst mulig margin tapte seriemesterskapet i 2004, laget med minst mulig margin vant seriemesterskapet i 2005, laget som Davy Wathne har tippet som årets seriemestere. Det sier seg selv at det ikke blir noen enkel match. Allerede i vinter fikk vi føle hva ungguttene i Vålerenga står for da de vant komfortabelt over Brann på La Manga.

Men det var den gangen. Brann har vist seg å være best når det gjelder. Mens Brann på de to første kampene har sikret seg seks poeng, har Vif ett fattig poeng. Det gjør søndagens batalje til en skjebnekamp. For Vålerenga. Taper de vil de være åtte poeng bak Brann. Vi må derfor regne med å møte et bedre, smartere og mer tent lag enn det Brann har gjort hittil i år.

Førsteelleveren til Brann er i ferd med å sette seg, og ikke overraskende ser det ut til å bli de elleve som de fleste av oss spådde ville være de utvalgte. Erik Huseklepp vil nok en gang bli henvist til benken, og Winters vrakes til fordel for Sæternes.

I dagens avis annonsere Andresen at Brann vil endre spillestilen. Den dårlige gressmatten tvinger Brann til å gjøre forandringer. – Vi må spille annerledes. Først og fremst med større marginer enn de vi er vant med, sier Martin Andresen (mannen som enkelte hevder, blant annet Charlie Miller, har stor innflytelse på treningene, taktiske valg og laguttak). Det vil i klartekst bety flere lange baller, litt mer Drillos-aktig. Vi kan altså ikke å forvente oss noe finspill, ikke det at jeg, med tanke på kampene mot Stabæk og Godset, forventet det heller.

Det blir tøft. Det blir spennende. Kan Brann klare å vinne for tredje gang på rad?