Etter kun ett poeng mot middelhavsfarer Start; etter en begredelig første omgang og en middelmådig andre omgang, kan vi slå fast at fadesen i Trondheim ikke var et blaff. Brann er definitivt inne i en downperiode, det vil si: jeg håper at de er inne i en downperiode, alternativet er at Brann er et høyst ordinært lag som fikk en heldig start på sesongen, at vi først som sist kan slutte å tro på edle metaller, og akkurat det er jeg ikke klar for ennå. Jeg kan ikke annet enn å tro at Brann reiser seg igjen.

Når samtlige spillere – vi snakker her om elleve spillere med landslagserfaring – underpresterer, kan vi ikke skylde på enkeltspillere. Da handler det om feilslått taktikk. Det handler om strukturelle feil og om manglende samhandling. Det handler rett og slett om en kollektiv svikt, og når kollektivet svikter er det lederen som må ta ansvaret for det som skjer. Elleve gode spillere utgjør ikke nødvendigvis et godt lag. Det fikk f.eks. Rosenborg erfare i 2005 og Viking i 2006.

Før kampen visste vi alle at Brann ofte har problemer mot lag som spiller 4-3-3- Vi visste at Start-spillerne er usedvanlig løpssterke. Det ble til og med påpekt her på bloggen i forkant av kampen. Likevel kom Brann på banen uten en plan eller et mottrekk mot en overtallig og aggressiv sentral midtbane. Det kunne nesten se ut som om Brann trodde at dette skulle gå av seg selv. Men når bortelaget har lagt igjen respekten i garderoben, hjelper det lite med en tidlig scoring, med hjemmebane og 17.000 ivrige og støttende supportere.

Hva mener du? Hvorfor presterer ikke Brann bedre mot Start? Hvordan skal Brann komme inn på vinnersporet igjen?