Tre år på rad har Brann levert gode vårsesonger. I 2005 lå de på andreplass med 24 poeng, seks poeng bak Start. I 2006 toppet de tabellen med 28 poeng, mens de i år innehar andreplassen med 26 poeng. Som i fjor og i forfjor har Brann altså alle tiders sjanse til å gå helt til topps, hente gullet hjem – som det nå heter i Bergen.

Forventningene som ble skapt i 2005 og 2006 ble ikke innfridd. I løpet av sommermåndene gjorde Brann ett eller annet galt, mens konkurrentene gjorde ett eller annet riktig.

I 2005 var skader på sentrale spillere og salget av Raymond Kvisvik deler av forklaringen på nedturen Brann opplevde om høsten. Noe klar forklaring på hva som skjedde i fjor har jeg ikke, men indre uro (konflikten med Charlie Miller), manglende vinnerkultur og vrakingen av Haugen, har vært nevnt som mulige årsaker til den vanskelige høsten.

Med tanke på de svake høstsesongene Brann har hatt de siste årene er det ikke rart at forventningene i år er skrudd ned et par hakk. Vi tar ikke lenger noe for gitt.

I sommer har Brann både solgt og kjøpt. Haugen, Ludvigsen og Sæternes er ute, mens Walde og Sjöhage er inne (Overgangene til Huseklepp og Yaw Ihle Imankwah blir først aktivisert etter sesongslutt). I tillegg vurderer Brann å hente inn en ny spiss.

I år som i fjor er Brann i preget av indre uro, men dette er en konflikt som har pågått lenge og preget ikke vårens kamper. Det er derfor å håpe på at den heller ikke vil påvirke høstens kamper. Både Mjelde og Andresen klarer, i følge dem selv, å opptre profesjonelt.

Hva tror du? Har Brann blitt styrket eller svekket av sommerens overganger og hendelser?