Brann fortsetter å imponere. En seier i Uefa-cupens gruppespill mot Dinamo Zagreb står det stor respekt av. Min siste rest av skepsis mot trenerteamet er i ferd med å forsvinne. For selv om Robbie Winters (sannsynligvis) og Martin Andresen er historie, selv om Brann ikke hadde spilt kamp på tre uker, selv med Kristjan Örn Sigurdsson på sidelinjen, klarer Brann å vinne. En utrolig stor prestasjon, en av de største i klubbens historie. Dinamo Zagreb er nemlig et meget godt fotballag, og Luka Modric er en spiller i europeisk toppklasse. Selv om han spilte på motstanderens lag, må jeg innrømme at det var en nytelse å se ham i aksjon. Det kunne fort gått gale i første omgang, men Håkon Opdal og Thorstein Helstad har fortsatt formen inne, Olafur blir bare bedre og bedre og Erlend Hanstveit er knallgod som midtstopper.

Det var en underholdende og spennende fotballkamp vi var vitne til. Dessverre var det ikke fullt på tribunen. Jeg er enig med Knut Langeland; når Brann spiller en viktig kamp i Uefa-cupens gruppespill burde flere hordalendinger møtt opp på. Langeland skriver blant annet: « Det er et paradoks at byen som forlanger å bli betraktet som Norges mest utadvendte, byen som påberoper seg å være den mest kontinentale, den mest sydlandske og temperamentsfulle, ikke er i stand til å fylle tribunene mot etter måten skarpskodd europeisk motstand.»

Er det forståelig at mange supportere, etter en lang sesong, valgte å bli hjemme? Eller burde flere tatt turen? Hva mener du? Hvorfor var det ikke fullt i går?