Brann avsluttet årets sesong på hederlig vis. Selv med mange sentrale spillere ute med karantener og skader, klarte Brann å bite fra seg. Dessverre ikke nok til at de klarte å ta poeng, men nok til at det ble med et knepent ettmålstap, et resultat som sannsynligvis gir Brann avansement i Uefa-cupen. Og skulle det skje snakker vi om en solid julebonus. For Brann har allerede oppnådd langt mer denne sesongen enn noen av oss hadde drømt om for et år siden.

Men: Mons Ivar Mjelde har et problem. Det heter Ramiro Corrales. Den normalt så dyktige venstrebacken var i går bemerkelsesverdig svak. Hodet hans var helt andre steder enn i Basel. Og hjertet hans banket ikke for Brann. Ramiro fikk virkelig demonstrert at han vil vekk i fra klubben. Basel fikk gang på gang bevege seg fritt på hans kant.

Brann hadde et lignende dilemma i fjor da Charlie Miller ville vekk. Brann valgte den gangen den myke linjen. Alt ble lagt til rett for at Charlie skulle trives, uten at det hjalp. Charlie ble bare sintere og sintere, mens Brann ble dårligere og dårligere.

Nå har de fått et nytt problem i fanget. Hvordan skal Brann løse denne saken? Skal de tviholde på han, og la ham visne på andrelaget? Eller bør de la ham få viljen sin? Det haster med å finne en løsning.

P.S. På grunn av sykdom har det vært få blogger i det siste.