Dette er en god dag, rett og slett en lykkelig dag for alle oss Brann-supportere som drømmer om flere titler. Brann og Hardball har kommet frem til en avtale som gir Brann ti millioner kroner til spillerkjøp. Det betyr at Brann kan forsterke stallen i august, og det trengs. Brann er svekket i forhold til i fjor.

Brann får frisk kapital til disposisjon av Hardball, til gjengjeld krever Hardball mer tilbake enn det de tidligere har gjort, naturlig nok. De tapte sju millioner kroner på Martin Andresen, og de fem millionene de la på bordet for Eirik Bakke, er også, sannsynligvis, tapt.

Hardball får andeler i Jaiteh og Opdal, unge spillere som kan bli solgt for store summer til utlandet. Demba inngår også i avtalen, dessuten har Hardball sikret seg en andel av fremtidige inntekter fra europacupspill.

Fra før av vet vi også at Hardball ikke ønsker å investere i aldrende spillere. Selskapet satser kun på unge spillere med videresalgspotensial. Vi kan altså ikke regne med at Brann handler spillere som går rett inn på laget og forsterker det. Trolig blir det unge spillere som trenger tid på å utvikle seg før dem etablere seg i førsteelleveren. Avtalen er ikke like spektakulært god som det den var den gangen Andresen og Bakke ble Brann-spillere.

Hardball eier snart alle de beste spillerne i Brann, og avtalen viser med all tydelighet hvor avhengig Brann er blitt av Hardball, og det kan i fremtiden bli et problem. I Lyn sliter de for eksempel etter at Atle Brynstad trakk seg. Burde Brann senket ambisjonsnivået et par hakk, bygget seg sakte opp økonomisk og gjort seg uavhengig av Hardball og andre investorer?

Hva mener du? Er Brann blitt for avhengig av Hardball?