Alle eksperters klare favoritter før denne sesongen var lag som Brann, Viking, Vålerenga, Rosenborg og Lillestrøm. Noen få hadde Stabæk i tetsjiktet, men ingen tippet dem på topp.

Selv om de fleste var enige om at «toppklubbene» hadde de beste spillerne, og muligens også de beste trenerne, har denne sesongen vært full av overraskelser. Ingen avde nevnte klubbene har innfridd forventningene. I stedet har antatt middelhavsfarere som Tromsø og Fredrikstad markert seg, men årets klareste nedrykkskandidat, før sesongen startet, Bodø/Glimt, lenge har vært innblandet i medaljestriden.

Det har vært en trøstesløs sesong, verken Brann, eller Norge, har klart å prestere bedre enn, i beste fall, hederlig. Men jeg setter på sett og vis pris på at det svinger i fotball, det er noe av sjarmen med spillet, noe av det som gjør det interessant.

Men at det skulle svinge så voldsomt, at nedturen skulle bli så kraftig eller at «årets trener» i 2007 skulle bli presset ut av stadionportene, hadde jeg aldri forestil meg i mars, verken som subjektiv Brann-supporter, eller som objektivt fotballanalytiker.

Når tre serierunder gjenstår har Brann kun æren å spille for, mens den lille klubben Stabæk, som har et gjennomsnitt på 5724 tilskuere på sine hjemmekamper, kjemper om gull, det vil si de kjemper ikke, de surfer.

På søndag møtes fjoråret nummer 1 og 2, årets nummer 8 og 1 til dyst. Det som mange spådde skulle bli seriefinalen, kan i stedet bli et nytt ydmykende øyeblikk for Brann og alle oss supportere. Både i 2001 og i 2006 var vi vitne til at seriemestrene feiret gullet på Brann Stadion. På søndag kan vi oppleve det igjen.

Brann-spillerne ønsker å gi Mons Ivar Mjelde en verdig avskjed, de ønsker å avslutte sesongen med stil. La oss inderlig håpe at det skjer, men jeg må innrømme at jeg frykter det verste.

Hva tror du?