Sesongen 2007 varte og rakk nesten frem til jul. I år er den definitivt over 2. November. Det er kanskje like greit. Brann trenger tid til å slikke sine sår, evaluere sesongen, og, ikke minst, ansette en ny trener.

Men først skal årets siste kamp spilles, og den er viktig, dog ikke så viktig som vi en gang trodde. I mars var de fleste sikre på at møtet mellom Vif og Brann skulle bli en kamp det var stor interesse rundt, muligens en seriefinale. Det har det ikke blitt. Både Vålerenga og Brann har sviktet, og det på en måte som ingen hadde sett for seg.

I fotball-Norge generelt og i Bergen spesielt har det vært mye snakk om hvem som egentlig førte Brann til gull i 2007, var det Mjelde eller Andresen? Den debatten skal jeg la ligge, jeg bare konstaterer at de to personlighetene ikke har hatt noen suksess hver for seg. Begge gjorde det langt bedre den gangen de, mer eller mindre frivillig, sto sammen om å gjøre Brann til et topplag, Mjelde med sin mellommenneskelige teft og Andresen med sitt vinnerinstinkt. Sammen var de dynamitt.

Det viktigste med søndagens match er imidlertid ikke den prestisjefylte kampen mellom de to nevnte herrene, ei heller den prestisjefylte kampen mellom de gamle storhetene og erkefiendene i norsk fotball. Det viktigste er at spillerne, at hele Sportsklubben og alle dets supportere får en god avslutning på sesongen, en avslutning som kan skape en optimisme og en entusiasme som vi kan ta med oss inn i de mørke vintermånedene.

Men kan Brann klare det? Kan vi klare det uten Demba, Karadas og Bakke? Ja, så absolutt. Hvis jeg ikke husker feil, klarte Brann seg utmerket uten den nevnte troikaen i hjemmemøtet mot Deportivo.

Hva tror du? Blir det seier i årets siste kamp?