2007 var et deilig Brann-år. Rett og slett unikt. Brann klarte å bryte forbannelsen som hadde hvilt over byen i 44 år. Det eneste problemet med 2007 var at forventningene for 2008 ble skyhøye. Vi skulle ikke bare vinne serien, vi skulle i tillegg kvalifisere oss for Mesterligaen. Når vi i stedet fikk noe som minnet om Brann på store deler av 80- og 90-tallet, da krisene og konfliktene alltid lå og lurte og de sportslige resultatene som regel var svake eller ordinære, ble fallet stort. Det gjorde vondt langt inni sjelen.

2008 var på alle mulige måter et forferdelig år for Brann. Jeg er ikke det minste lei meg for at dette året nå går mot slutten. Det er kun noen timer igjen før vi kan starte opp igjen med ny trener og blanke ark.

Det ser jeg frem til. Jeg har nemlig troen på at Steinar Nilsen kan skape et nytt topplag. Jeg tror at han er mannen som kan få desillusjonerte, skadeforfulgte og egenrådige spillere til å prestere igjen. Jeg tror at han kan bringe ny vinnervilje inn i laget, gode holdninger, samhandling og struktur.

2009, jeg ønsker deg velkommen.

Til alle som bryr seg om Brann: Godt nyttår