Under perioden med Teitur Thordarson var Brann-spillerne vant med en autoritær lederstil. Islendingen bestemte alt, til og med, har jeg hørt, hvilken musikk som skulle spilles i pausen under kamp. Individuelt treningsopplegg var et fremmord. Alle spillerne skulle være med på alt. Uansett om man var halvskadet eller ei, måtte man løpe rundt Tveitavannet.

Mons Ivar Mjelde sto for en annen og mykere lederstil. Under ham hadde spillerne større frihet, større innflytelse, og hver enkelt spiller fikk sine behov og ønsker innfridd. Det individuelt tilpassede opplegget, ble etter hvert omtalt som særbehandling, og hans vilje til å lytte på råd fra spillerne, gjorde ham etter hvert, spesielt da den tydeligste lederen blant spillerne forsvant, utydelig og svak, og vi fikk til en slutt en egenrådig og spillerstyrt gruppe.

Nå har pendelen svingt tilbake. Nå ligger igjen all makt hos treneren og hans assistenter. Spillerne må igjen bevise hva de er gode for, og gjennom ulike konkurranseøvelser har intensiteten på treningene økt.

– Jeg likte også Mons godt, men nå er alle skjerpet. Alle deler av treningen blir gjort hundre prosent. Jeg og alle andre er sugne på å vise oss frem, og det er viktig. Han stiller krav til oss, og det liker jeg. At det blir stilt krav til meg, har jeg alltid likt som spiller, sier Jan Gunnar Solli.

I likhet med alle andre Brann-supportere, antar jeg, nyter jeg dagens avis der det står om en sterk leder og treningskåte spillere.

Men selv om 2008-sesongen var en gedigen fiasko, skal vi ikke glemme at Mons Ivar Mjelde hadde stor suksess med sin demokratiske og inkluderende tilnærming. Spesielt etter 2007-sesongen ble han av svært mange hyllet for sin moderne lederstil. Han skapte ro og trygghet rundt seg.

– Som trener er jeg inkluderende. Dette er ikke noe «one man show» fra min side. Det er viktig å dra veksler på de kreftene som er i Brann systemet, sa Mjelde, både titt og ofte.

Den tryggheten kan forsvinne nå. Det er en kjent sak at usikkerheten og utryggheten tiltar når konkurransesituasjonen øker. Når spillerne gang på gang, både i trening og kamp, må bevise hva de står for, kan prestasjonene svekkes når det virkelig gjelder.

Svinger pendelen for kraftig nå?