Etter en oppløftende kamp i Trondheim, der ingen forventet noe som helst av Brann, ble det en annen dans i kveld da de skulle styre kampen og vise publikum at et eller annet var på gang, for eksempel forførende spill og en seier. Men siden julen i Idrettsveien i år varer helt til påske, og vel så det, var det ikke annet enn gavmilde forsvarer vi fikk se. Brann kom umiddelbart i utakt og serverte Tromsøs effektive spisser den ene gavepakke etter den andre. Hvis det ikke hadde vært for dommeren, som serverte oss to gavepakker, kunne dette blitt enda mer pinlig enn det faktisk det ble. Om mulig.

Det kom seg riktignok i andre omgang, men aldri såpass at det ble spenning igjen. Det forble en pinlig seanse.

Jeg skulle så gjerne kalt dette et blaff, men det er det dessverre ikke. Trenden fra treningskampene – der de kun vant en av seks ganger, da Austria Wien byttet hele laget før andre omgang – vedvarer. Poengene uteblir, spissene scorer ikke, og det er vanskelig å få øye på et spillemønster.

Det er bare 19 måneder siden Brann ble seriemestere. Siden den gangen har Brann falt dypere og dypere. I kveld nådde de bunnen så det sang. Det er flere enn Nilsen og RBH som bør gå i seg selv og spørre hvordan pokker det er mulig.