Tja. Fem serierunder og ennå ikke en eneste tre-poenger. Det er på ingen som helst måte godt nok for en av Norges storklubber. Men etter fadesen forrige mandag, etter den svake sesongåpningen, er i hvert fall jeg godt fornøyd med prestasjonene og resultatet. Jeg tror vi snakker om årsbeste. Det er et stort pluss at de holder hele kampen, og de spillerne som startet svakt i dag, spilte seg godt opp utover i kampen. De islandske ørnene spilte nesten som i sine velmaktsdager i 2007. I Tijan fikk vi endelig løpskraft og duellstyrke inn på midtbanen. På topp var Huseklepp kreativ og involvert i svært mye. Det var tendenser til organisert angrepsspill. Årets Brann-lag er muligens i ferd med å ta form.

Jeg skriver muligens fordi det tydeligvis er stor forskjell i hva laget presterer på bortebane og hjemmebane. På hjemmebane, der det forventes at Brann skal styre, har det så langt vært vanskelig å få øye på et spillemønster. På fremmed gress derimot er det lettere å få øye på Steinar Nilsens ideer. Der kan Brann tillate seg å ligge litt bakpå og vente på de rette mulighetene, på kontringen og dødballene. Kanskje like greit at neste kamp også er på bortebane?

Brann viser fremgang. Vil den fortsette?