Petter Vaagan Moen var ung og kom fra et bunnlag, mens Jan Gunnar Solli ble sett på som vrakgods fra Rosenborg. Likevel innfridde de da de kom til Bergen. Kantspillet til Moen og Solli var i 2007 en av suksessfaktorene til Brann. De presterte på et høyt nivå i kamp etter kamp, og holdt en spillekåt Huseklepp på benken. Moen scoret det året fem mål og hadde hele syv målgivende pasninger, mens Solli scoret to mål og var seks ganger nest sist på ballen. På spillerbørsen var begge inne blant de seks beste, og begge ble regelmessig innkalt til landslagssamlingene. De 17 millionene som Brann (les: Hardball) hadde betalte for dem, ble sett på som velbrukte penger og kloke investeringer. Vi var imponert.

I år er vi mildt sagt ikke like imponert. Spesielt fremover på banen går det trått. Moen kommer nesten aldri til innlegg, mens Solli sjelden har korrekt adresse på pasningene sine.

Kantspillet til Brann har blitt høyst ordinært. Det er lite eller ingenting som minner om det vi så i 2007.

Kritikken oppleves kanskje som en tanke urettferdig for de to nevnte herrene. For det er tross alt ikke bare de to som ikke holder 2007-nivå. Helt siden Brann møtte Everton i februar 2008, har hele laget slitt. Brann har også siden 2007 skiftet spillestil. Ballen går ikke alltid innom midtbaneleddet. Svært ofte går ballen direkte fra forsvaret opp til en jagende Huseklepp. Moen og Solli får heller ikke den samme hjelpen av backene som i gullåret, da dobling på kantene ett av varemerkene til Brann.

Det må og nevnes at Moen var skadet i vinter og mistet nesten hele sesongoppkjøringen.

Men uansett om spillerne har slitt med skader og selv om Brann har skiftet spillestil, virker det smått ufattelig at Brann fortsatt har de to samme kantspillerne i 2007. Hva har hendt? Hva må gjøres?