Selv om tre poeng mot Bodø/Glimt på hjemmebane var som forventet, smakte seieren likevel usedvanlig godt. Vi trengte noe å styrke oss på etter fadesen mot Molde. Spillet var i tillegg underholdende og godt i perioder. Moen var på hugget, backene offensive og delaktige, og som vanlig var Huseklepp strålende. Hvordan pokker skal vi klare oss uten ham?

Dessverre så vedvarer Brann defensive svakheter. Lagdelene henger til tider ikke sammen. Presset mot ballfører komme seint og tilsynelatende tilfeldig. Trond Fredrik Ludvigsen, som aldri var i nærheten av en plass i startoppstillingen den gangen han var i Brann, fikk til tider boltre seg fritt mot et vaklende forsvar. Mot en litt bedre motstander hadde Brann blitt hardere straffet.

Det ble de ikke denne gangen, til tross for at Nilsen måtte gjøre store forandringer da Austin og Karadas ble skadet. Brann ble faktisk bedre etter av Einarsson og Nielsen kom inn, og ikke minst etter at Fakiri og Sævarsom byttet plass. Nilsen viser seg igjen som en handlekraftig mann. Når det er noe som ikke fungerer, tar han grep.

Brann viser at det er intet galt med målteften. Brann har nå scoret i 27 kamper på rad. Men kampen bekreftet også at at Branns defensive problemer er uløste, og så lenge forsvarsproblemene vedvarer forblir medaljestriden en drøm. Eller hva tror du