De av dere som har fulgt denne bloggen siden den spede begynnelse i 2005 vet at jeg har spesielt sans for spilleren Erik Huseklepp. Helt siden han debuterte mot Bodø/Glimt i august det samme året har vi nemlig sett et talent, en type spiller som dukker opp så sjeldent her i byen at Kniksen-nostalgien fortsatt lever i beste velgående.

Spiller nummer 13 står for noe helt sjeldent i den norske eliteserien. Han er en dribler, en boksåpner, en mann som kan gjøre det uventede, det spektakulære – han er en type tekniker som det er stor mangelvare på i den norske eliteserien.

Det var mange av oss som var irritert og fortvilet da Huseklepp lenge, altfor lenge – ja, vi snakker om flere år – bare fikk spille en kamp i ny og ne. Bergens største talent siden nettopp Kniksen var uforståelig nok benkesliter.

Huseklepps magiske berøringer med lærkulen gjør at nesten hver eneste Brann-kamp er en nytelse å se på. Selv i den fryktelige Molde-kampen ga han oss noe uforglemmelige øyeblikk.

Derfor har jeg nå stor sans for at Brann når prøver å kjøpe Lyns beste spiller – Guastavino. Han er i likhet med Erik Huseklepp en spiller som kan åpne opp et forsvar helt på egen hånd, hvilket vi så han gjorde mot Viking i forrige serierunde.

Gudene skal vite at jeg begynner å bli lei den typiske Tippeligaspiller, den lojale typen som har mer kraft og løpsstyrke enn teknikk og overblikk. Og det tror jeg ikke jeg er alene om. Vi er faktisk sultefôret på tekniske spillere. Det er kanskje med å forklare den enorme interessen som Myggen sitt comeback fikk.

Nå tror jeg at Guastavino først og fremst er tenkt som en erstatter til Huseklepp. Men tenk hvis Huseklepp blir og Guastavino kommer. Begge to på samme lag, begge to på Brann. Det høres nesten ut som en våt drøm.

Er du enig? Bør Brann kjøpe Guastavino?