Så er det altså sant, Brann er ikke Norges mest attraktive klubb. De er ikke i nærheten av å være det. Når Hønefoss, jeg gjentar: Hønefoss, klarer å kapre en av Branns beste spillere, er det en bekreftelse på at noe, ganske mye faktisk, er galt med Sportsklubben i våre hjerter.

Det er en bekreftelse på at Brann, som for to år siden skulle etablere seg som en av Skandinavias beste klubber, ikke er i stand til å konkurrere med verken store eller små klubber. I øyeblikket ser de ut til å være akterutseilt på de aller fleste områder. På økonomi, på ledelse, på teft – på fotball.

At Brann spiller så kjedelig fotball at det er mang en supporter som vegrer seg for å fornye partoutkortet sitt, er en kjent sak. Men at de også spiller så lite attraktiv fotball at også spillere på laget gjør nærmest hva som helst for å slippe unna, er nytt. Sigurdsson grep til det først halmstrået han kommer over for å komme seg vekk.

Nå håper jeg Bjørn Dahl har innkalt Roald Bruun-Hanssen, Steinar Nilsen, Kristian Jæger, og alle de andre med makt og innflytelse i Sportsklubben Brann, til krisemøte. Nå må noe gjøres fort. Ta gjerne en telefon til Bjarne Berg i samme slengen, lov han gjerne en egen losje og æresmedlemsskap.

Sigurdsson har hatt en fantastisk karriere i Brann, men avskjeden hans er det ikke mye stil og klasse over. Når han velger Hønefoss forteller han samtidig at han er en tanke ambisjonsløs, at det er bedre å spille for en et par tusen tause østlendinger enn for 16.000 lidenskapelige vestlendinger. Det hele minner meg om Sol Campbells overgang til Notts County.