Endelig vant Brann igjen. Endelig viste de spill av høy klasse og endelig holdt de nullen. Etter en usedvanlig svak sesongåpning, der skudd i fra alle distanser og vinkler har gått inn, var Brann i støtet og ga oss supportere en herlig fotballkveld. Det var helhjertet jobbing fra alle på laget. Det fungerte i alle ledd, også i forsvaret. Det var det beroligende å se at Amankwah og Austin hadde full kontroll på Berget og Pedersen.

Det var mye å glede seg over i kampen mot Strømsgodset. Det som kanskje gledet aller mest var nettopp forsvarspillet. Det har nemlig vært Branns hovedproblem denne sesongen. Nå kan problemet være løst. På fire omganger har Brann bare sluppet inn ett mål. Det lover godt for fortsettelsen.  

Fremover på banen har Brann vist fine tendenser tidligere, men i dag slo det ut i full blomst. Først og fremst var det trekløveret Huseklepp, Guastavino og Vaagan Moen som utmerket seg. Spesielt artig var det at de to siste lyktes. Branns angrepspill blir dermed langt mindre forutsigbart. Det holder ikke for motstanderne å ta ut Huseklepp, Brann har mer å by på.

Det må imidlertid nevnes at Strømsgodsets forsvar gjorde det relativt lett for de nevnte herrene. De to siste målene var rene gavepakker.

Gode lag har ofte mer flaks enn dårlige lag, så kanskje det ikke var tilfeldig at Brann i dag hadde en solid dose flaks.  Da kampen sto og vippet, i det 17. minutt, traff Alfred Sankoh innsiden av stangen. Det var i det øyeblikket at jeg forstod at denne kampen ville bli Branns. Tidligere i år har den type skudd gått rett inn.

Jeg håper at denne 4-0-seieren var et vendepunkt, at vi fra nå av kan se oppover på tabellen. Ikke minst håper jeg at bråket rundt klubben nå kan stilne, og at alle i klubben, fra trenere til styremedlemmer, kan få den nødvendige arbeidsroen.

Brann overbeviser på hjemmebane, men de har til gode med å gjøre det samme på bortebane. Derfor venter jeg enda litt til før jeg friskmelder Brann. Hva gjør du?