Brann har ikke bare slitt sportslig de siste årene. Økonomien har, om mulig, vært enda verre . De har gjentatte ganger brukt penger de ikke har, og gang på gang har de hoppet ut av tanken om sparsommelighet og edruelighet. Senest da de ga Marcus Pedersen en lønn som ingen andre Tippeliga-lag var villige til å tilby, selv ikke Molde.
Selv med Hardball og Softball og ekstremt rause Trond Mohn i kulissene, er det åpenbart at denne form for drift ikke kunne gå i lengden. I hvert fall ikke med beina tungt plantet i Obos-ligaen. Brann var nødt til å ta grep.
Det gjorde de blant annet i mai da de vedtok en helt ny lønnsmodell. De viktigste punktene i denne er: Spillerne deles inn i fire kategorier etter kvalitet.
Mellom tre og fem spillere gis topplønn. Dette utgjør en grunnlønn på maksimalt 75.000 i måneden, altså 900.000 kroner i årslønn.
Kort oppsummert: Lønningene skal kraftig ned.
Det er ingenting i veien med intensjonene til Brann, men den rigide tilnærmingen til kommende forhandlinger gjorde at mange av oss ble bekymret, først og fremst for Fredrik Haugen.
Fredrik Haugen, kåret til Obos-ligaens beste spiller i 2015 var, hvis Brann holdt fast på de nye prinsippene, nødt til å gå ned i lønn, og til og med tjene mindre enn blant andre Jonas Grønner.
Spådommene var klare: De nye betingelsene ville ikke Fredrik Haugen godta, og det gjorde han heller ikke.
Den bergenske midtbanespilleren – i prinsippet eid av Softball – takket i går nei til Branns tilbud, og det kan da umulig ha kommet som noen overraskelse på Brann.
- Aalesund ligger langflate etter Fredrik Haugen
- Brann-supporternes firma sitter igjen uten en krone: – Det gjør ingenting!
Her spilles det altså høyt, både av Brann og Haugen. Brann står nå i fare for å miste en av denne sesongs viktigste spillere, mens Fredrik Haugen står i fare for å få enda mindre i lønn. Jeg er nemlig ikke så sikker på at det er så mange andre klubber der ute som er villige til å gi Haugen de samme lønnsbetingelser som det Brann har tilbudt. Det er ikke bare Brann som sliter med økonomien, det der det mange norske toppklubber som gjør.
Vi står altså i fare for å få to tapere her.
For alle som kjenner en fotballagent, eller har lest ”Fotballagenten” av tidligere agent Knut Høibraaten, vet at forhandlinger med profilerte spillere krever forhandlere som er minst like listige som profesjonelle pokerspillere. Du starter ikke med å vise kortene dine, slik Brann har gjort her. Tvert imot, du har kanskje et skjult kort i ermet, du er klar for å smiske og lyge og lure, til og med gå bitte litt utenom lover og regler. Det er de smarteste kynikerne som vinner.
Brann har vært både redelige og kloke, men de har verken vært smarte eller kyniske.
Hvem vet, kanskje blir det en ordning likevel?
Hvis det ikke blir det, håper jeg inderlig at Brann har en plan B. En kommende bunnkandidat starter ikke oppkjøringen til neste sesong med å kvitte seg med en av sine beste spillere.