Bloggen jeg skrev i går, som handlet om onsdagens kamp mellom Marseille og Brann, og veien videre derfra, ble viet liten interesse. Naturlig nok var det BT og BA sine førstesider som fikk all oppmerksomhet. Det er ikke hverdagskost at begge avisene bruker hele sine forsider til å kreve Brann-trenerens avgang. Nesten samtidig som avisene ble lest, kom BTs leserombud på banen og hevdet at BTs førsteside var er et trist feilgrep. Mjelde selv kalte kommentarene for personforfølgelse og mobbing. Mange hordalendinger har engasjert seg i saken. Noen mener oppslagene var klare overtramp, noen mener at treneren til Brann bør tåle såpass.

Det er ingen ideell situasjon at byens aviser og Sportsklubben Brann ikke trekker i samme retning, det hadde vært foretrukket at enigheten om Brann var større, men slik er det ikke. Avisene er nemlig ingen supporteraviser. Det er selvstendige medier som skal drive kritisk, analytisk og undersøkende journalistikk. Det er deres oppgave å påpeke feil og mangler med samfunnet vårt, og de lokale sportsredaksjonene, som følger Brann svært tett, må selvfølgelig få mene hva de vil. De kan ikke følge Brann blindt, og de må selvfølgelig også få mene at for eksempel Mjelde ikke er rett mann for Brann. Så kan man heller diskutere spalteplassen som avisens mening får på forsiden.

Bør Brann-treneren tåle å høre at en avis ikke synes at han ikke er skikket til jobben? Meningene om det er mange og ulike, og i en perfekt verden hadde kanskje gårdagens forsider sett noe annerledes ut, men i den virkelige verden må en Brann-trener være forberedt på store oppslag, både positive og negative. Sånn har det alltid vært, og slik kommer det alltid til å bli, og hvis man ikke tåler det bør man heller ikke være treneren til Brann.

Jeg tror at mange ble opprørt over gårdagens oppslag fordi det handlet om nettopp Mjelde. Han er en lokal mann, han virker jordnær og sympatisk, han bor på Haus og er far til fire. Det er en mann som mange kan identifisere seg med. Jeg tviler på om like mange hadde blitt like opprørt over Tore Strands kommentar hvis Brann-treneren hadde vært fra England eller for den saks skyld, fra Østlandet.

Mange ble også irritert på oppslagene fordi de kom etter en kamp der Brann virket bedre enn på lenge. De tapte riktignok, men det er nok flere enn meg som så en kime til et vendepunkt, at den negative trenden Brann har vært inne i, kanskje nå vil snu.

Og kanskje hjelper den kritiske omtalen. Det er en kjent sak at en felles ytre fiende styrker samholdet, og det har det nok gjort også denne gangen. De første uttalelsene til Bjørn Dahl tyder på det:

• – Nå står vi bare sterkere sammen enn noensinne, sier han.

Erlend Hanstveit, spillernes talsmann antyder noe av det samme:

• – Tror det virker samlende på oss når den slags kommer.

Dessuten sitter antageligvis Mjelde tryggere enn på lenge. Hvis Brann vurderte å sparke Mjelde, hvilket jeg tror de gjorde, er den ideen nå lagt vekk. Bjørn Dahl og Bruun-Hanssen har ikke noe annet valg enn å støtte Mjelde hundre prosent nå.

Det jeg imidlertid er mest opptatt er fortsatt fotballaget, om de vinner kamper og presterer etter evne. Det blir spennende å se hvilken effekt dette mediekjøret vil ha på Mjelde og de andre involverte i Brann. Det er kamp igjen allerede på søndag, på kunstgress, mot Bodø/Glimt, som ikke har tapt på hjemmebane i årets sesong. En kamp Mjelde og han team virkelig trenger å vinne for å bevise at fotballtrenere har mer peiling på fotball enn fotballjournalister.

Kommer Brann styrket ut av dette?