Nå har det dessverre kommet så langt at Brann har tapt flere ganger enn de har vunnet i årets serie. På formtabellen har de bare Vif, Aalesund og Molde bak seg. De har vunnet to av sine siste tolv kamper (inkludert kvalifisering til Mesterligaen), og de har kun en gang i årets serie vunnet på bortebane. Fjorårets mesterlag ligger på niende plass. Sjelden har fallet til en seriemester vært større. Vålerenga begynte riktignok 2006-sesongen, året etter at de tok gull, på verst tenkelig måte, men de tok grep og endte til slutt på en respektabel tredje plass. Jeg tror vi må tilbake til 1964 for å finne et større fall.

Men for all del, på et eller annet tidspunkt vil Brann begynne å vinne fotballkamper igjen. Men det ser dessverre ikke ut som om det vil skje med det første, det er lite som tyder på bedring, spesielt på bortebane opptrer Brann uten gnist og tro på egne evner. Håkon Opdal uttrykker det slik:

– Hele måten vi spiller på er annerledes fra i fjor. Vi kom ikke opp hit og forsøkte å dominere kampen. Det turte vi ikke. Nå blir det sånn at vi i forkant av kampene håper vi klarer å slite oss til en 1-0 seier. I fjor kom vi til slike kamper for å kjøre over motstanderne.

Alle leter etter en forklaring på denne gigantiske nedturen. Noen tror det skyldes fraværet av Martin Andresen, noen tror det skyldes salget av Thorstein Helstad, noen tror det skyldes Roald Bruun-Hanssen, som ikke har lykkes med spillerkjøpene, lokalpressen tror det skyldes Mjelde, mens Mjelde mener det delvis skyldes pressen ( «laget har fått en del negativ feedback i år, og det blir du enda mer sliten av»), og delvis fjorårets lange sesong.

Min personlige teori, som jeg har lansert før, er at Brann ikke er godt nok trent. I kampen mot Bodø/Glimt så vi nok en gang at motstanderne spurtet, mens Brann-spillerne jogget, godt illustret i forkant av Glimts tredje mål: Mens Olsen og Sørensen løp med vilje og kraft, kom Fakiri og resten av laget trippende etter. (Så du forresten Per Ciljan Skjelbred i kampen mellom Rbk og Vif, da alle tok det for gitt at ballen ville gå utover dødlinjen, ofret han alt for å holde ballen inne, og lyktes. Jeg ser ikke for meg at for eksempel Demba hadde gjort det samme.)

At Brann er for dårlig trent, at kondisjonen rett og slett ikke er god nok må være en del av forklaringen. Alternativet er at viljen ikke er tilstede, at spillerne ikke gjør sitt beste, og det nekter jeg å tro.

Hva tror du? Står det på evnen eller viljen?