Det er mange som mener at Roald Bruun-Hanssen har gjort en dårlig jobb, og som mener at hans rolle i Branns nedtur burde vært sterkere debattert. Alle som har et lite gløtt inn stadionportene vet at Branns sportssjef jobber hardt med å oppnå sine mål, men det er likevel mye han ikke har lykkes med. Om det nødvendigvis er hans feil er jeg imidlertid mer usikker på.

Salget av Helstad er fortsatt en betent sak. Var det nødvendig å selge han? Jeg tror Bruun-Hanssen, i likhet med hele Brann, gjorde sitt ytterste for å holde på ham. Men når spilleren selv insisterer på en overgang, blir det vanskelig. Spesielt når det plutselig oppstår en skade som plutselig blir leget når salget er i boks.

Markedet for kjøp og salg av spillere er enda tøffere i dag enn kun for noen år siden. Det er flere klubber enn Rosenborg som har en sterk økonomi, og «små» klubber er ikke lenger tvunget til å selge sine beste spillere til de rikeste klubbene. Prisen på norske spillere har dermed blitt veldig høy. Kristoffer Hæstad gikk for eksempel fra Start til Vif for 10 millioner kroner. Olivier Occean gikk fra Odd til Lillestrøm for den samme prisen. Simen Brenne gikk fra Fredrikstad til Lillestrøm for åtte millioner. Christian Brink gikk fra Sogndal til Lyn for fem millioner og Ole Martin Årst gikk fra Tromsø til Start for fire millioner kroner. Det er alle gode spillere, men jeg tror likevel at de fleste i fotball-Norge er enige om at prisen ikke samsvarer med kvaliteten i disse tilfellene. På grunn av den ekstreme prisstigningen må klubbene stadig oftere til utlandet, helst til Afrika eller Sør-Amerika, for å finne en spiller til en overkommelig pris. Da øker imidlertid risikofaktoren. Spillere som kommer fra land fjernt fra vår kultur og vår måte å spille fotball, finner seg ikke alltid like godt til rette. Noen ganger gjør de det, andre ganger ikke.

I tillegg har Hardball skrudd pengekranen nesten helt igjen. Investorselskapet som sponset Brann-gullet synes ikke lenger det er så kjekt å tape masse penger på en klubb som ikke alltid vet å sette pris på de enorme gavene de får. Til tross for at Hardball har pøst inn over 50 millioner kroner på Brann, er ikke Brann villige til å gi Hardball en plass i styret, blant annet. (Til orientering: Det var ikke Hardball som finansierte kjøpet av Demba).

Bruun-Hanssen har altså tøffere arbeidsvilkår og langt færre kroner å rutte med. Han, i likhet med svært mange Brann-supportere, hadde heller ikke regnet med at Brann skulle bli så dramatisk mye dårligere i år. Som kjent er det mange som ikke har vært eller er villige til å innse hvilken betydning Andresen hadde på spillergruppen og trenerapparatet. Men selv uten Andresen og etter hvert Helstad, har Brann en solid stall. Sammenliknet med lag som Tromsø, Lyn og Bodø/Glimt har Brann fortsatt et stjernegalleri.

Men med kortere vei ned til bunnen enn til toppen av tabellen, ser det ut til at desperasjonen har tatt Bruun-Hanssen og Brann. Jeg kan ikke tolke de dårlige vilkårene for lånet av Rudolph Austin på annen måte. Han skal kun være på lån frem til 30. Juni 2009. Gjør han det bra mister Brann han (gratis) til Stoke. Gjør han det dårlig, og Stoke dermed mister interessen for han, kan Brann kanskje få kjøpe han. Slik jeg ser det er dette en tap-tap situasjon.

Den lille gevinsten er at han kanskje vil gjøre Brann bedre denne høsten, og første halvdel av neste sesong. Men det vil skje på bekostning av Jaiteh. Den unge gambieren vil etter all sannsynlighet få mindre spilletid og kanskje stagnere i sin utvikling. Nå mens Brann strengt tatt ikke har noe å spille for lenger kunne de tenkt langsiktig og gitt mer tillit til de med lange kontrakter, ikke minst til fremtidens menn, til unge spillere som Jaiteh, Møvik og Amankwah. I stedet velger de det motsatte.

P.S. I dag har det også kommet frem at Brann takket nei til Annan.