Olafur Örn Bjarnason er kåret til årets spiller av både supporterne og BT. Med tanke på at han i år var ment som back-up for Azar Karadas, er det en stor overraskelse. Men fortjent. Den sindige islendingen kjempet seg ikke bare inn på laget med bravur, han har også, med få unntak, vist forsvarsspill av høy klasse. I tillegg har han vært trygg og god som Branns straffe-eksekutør.

Men det er flere enn Olafur som har levert varene. Erlend Hanstveit har vært stabil og solid i hele år, både som venstreback og midtstopper, og Erik Huseklepp har, da han endelig fikk sjansen, vært god, til tider uvirkelig god. Noe som også Åge Hariede la merke til.

Erik, Erlend og Olafur er imidlertid blant få Brann-spillerne som har innfridd. Det er bemerkelsesverdig mange som har vært langt svakere i år enn i fjor. Siden det er så mange spillere som har skuffet, tror jeg det handler om et for dårlig treningsgrunnlag. Intensiteten og kvaliteten på treningene har rett og slett ikke vært god nok.

Men for all del, spillerne kan ikke avskrive seg hele ansvaret for de ujevne prestasjonene, det er mange på laget som, slik Eirik Bakke uttrykker det, bør se seg i speilet. En av dem er faktisk Eirik Bakke, og det vet han. Som kaptein og den best betalte Brann-spilleren forventer man mye. I år har det bare blitt litt.

Den største skuffelsen er imidlertid Demba. Med den prislappen som han har hengende på seg, må man som spiss klare å score mer enn tre seriemål. Han har ikke tilpasset seg Branns spillestil og skutt utallige skudd fra usannsynlige hold. Det er sjelden at man ser en spiss som trives bedre utenfor boksen enn inni.

Hvem mener du er årets spiller? Og hvem er årets skuffelse?