Seieren over Molde smakte usedvanlig godt, ikke bare fordi moldenserne ydmyket oss noe voldsomt i fjor, men først og fremst fordi denne seieren var et farvel til et viljeløst Brann-lag uten selvtillit, kondisjon og målscorere. Det var et farvel til den nedre delen av tabellen. Nå fremstår Brann som et kollektiv igjen. Det er struktur og plan over det Brann gjør. Alt er ikke like vakkert, men det gir jeg blanke i så lenge Brann vinner, og de klatrer på tabellen.

Steinar Nilsen har tatt grep, og han tar grep. Han forandrer taktikk, formasjon og spillere alt etter hvem Brann møter. Trekket med 4-5-1, som jeg har foreslått tidligere, og tre spillere sentralt var klokt. Makhtar Thioune har denne sesongen fått fritt spillerom og slått den ene utsøkte pasningen etter den andre til Mame og Pape. I går den dyktige senegaleseren stengt inne av flittige arbeidsmaur.

Det lover godt. Jeg gleder meg til fortsettelsen.