Og så var Brann tilbake igjen der de begynte sesongen, med en tafatthet, en ubesluttsomhet som er ubegripelig og ikke er byens stolthet verdig. Kristjan Ørn gjorde nye fatale feil, Bjarnason ble fraløpt gang på gang, midtbanen slo et ukjent antall med feilpasninger, mens spissene virret rundt sin egen akse, uten mening og uten mål. Skulle det ikke være slutt på disse kampene nå? Har de ikke lært?

Det er lenge til jeg skal spørre om Brann er i ferd med å bli et topplag. Det er de ikke.

Det er lett å være etterpåklok, og jeg skal ikke være for hard i kritikken mot Nilsen – det har tross alt vært mye positivt i det siste – men da jeg før kampstart så at Solli, Bakke og Nielsen satt på benken, tenkte jeg at det var i overkant mye rutine som var utelatt. Jeg savnet spesielt Bakke og Nielsen. Brann har fått et løft med Bakke på laget, og Nielsen er vel den eneste på Brann som kan kalles målgarantist.

Det må også nevnes at Huseklepp har fått lite til etter at Brann la om til 4-5-1.

Det offensive spillet var statisk i store deler av kampen. Lange baller opp mot Azar Karadas er vel og bra, men skal det være det eneste de har å by på? De ti siste minuttene viste at Brann har flere strenger å spille på. Kanskje de neste gang kan by opp til dans på et tidligere tidspunkt?

Men aller verst: Ørn 2. På det første målet støter han ikke, på det andre serverer han ballen på et sølvfat til det svake laget fra Drammen. Han har kostet oss mange mål denne sesongen. Er det på tide å gi han pause?

Hvorfor faller Brann så dypt? Hvorfor svinger det sånn i prestasjonene?