Og dermed var Norge ute av VM-dansen. Det var ingen overraskelse. Norge har i realiteten aldri vært i nærheten av noe som helst og ligger på en fortjent sisteplass i kvalifiseringsgruppen.

På 90-tallet fungerte ”best uten ball»; -fotballen til Drillo. To ganger klarte de å kvalifisere seg til VM. Det de norske spillerne manglet i teknikk tok de igjen med løpskraft. Men siden den gangen har europeiske toppspillere lært seg å løpe minst like mye som de norske, samtidig som teknikken til de norske spillerne ikke har utviklet seg i samme grad. Norsk fotball er avkledd og avslørt.

Det blir ikke satset nok på tekniske spillere her i landet, spillere som har det lille ekstra, de pasningssikre, boksåpnerne. At en spiller som Erik Huseklepp først ble fast på Brann-laget etter tre år i klubben, sier noe om hva som prioriteres.

Når vi først møter et lag som Nederland må man også benytte seg av den rutinen som finnes i landet. At Winsnes – som spiller for bunnlaget Strømsgodset, og som aldri klarte å etablere seg på Rosenborg den gangen de var virkelig gode – liksom skal være motoren i laget, forteller i grunnen det meste om tilstanden til det norske landslaget. Det er en gåte at Martin Andresen ikke var i troppen en gang.

Her på denne Brann-bloggen er det imidlertid kampen på søndag som gjelder. Brann var inne i en fin stim og håp om medalje ble tent, da hele laget, for n’te gang denne sesongen, kollapset i møtet med Strømsgodset. I den kampen gjorde Nilsen den samme tabben som Drillo gjorde i går, han undervurderte betydningen av rutine og lot Solli, Bakke og Nielsen varme benken. Den feilen må ikke gjentas. De nevnte herrene på straks inn på laget igjen.

Og når vi nå møter eliteseriens svakeste lag, må vi tørre å tro på egne evner. 4-5-1 mot Molde var et klokt valg, men mot Lyn er det Brann som skal styre.

Dette er laget som Brann bør stille med på søndag. Opdal Fakiri – Ørn 1 – Ørn 2 – Sævarsson Solli – Bakke – Jaiteh – Huseklepp Nielsen – Karadas

Enig?