I kveld hadde jeg lyst til å se Italia-Brasil. Det fristet med fotball der flere av planetens beste spillere var involvert. Dessverre kolliderte kampen med Viking-Brann og da var valget gitt. Men slik som bataljen på Viking Stadion utviklet seg, tok jeg meg stadig å tenke lengselsfullt på Robinho, Cannavaro og de andre storhetene som jeg antar viste fotball av en helt annen klasse enn det som ble vist i Stavanger.

For sjelden har jeg sett en svakere Tippeligakamp. At både Viking og Brann tenkte mer på det defensive enn det offensive, var til å leve med. Det er vi vant med at norske lag gjør. Verre var det med den elendige fotballen som ble utøvd. Det var ubegripelige mange pasningsfeil. Kollektiv svikt av to lag samtidig. Jeg aldri sett noe liknende – hvis vi ser bort i fra noen av de Veteran-kampene som jeg av og til deltar i. Strengt tatt, og nøytralt sett, var det ingen av lagene som fortjente tre poeng.

Selv om Brann ikke fortjente seieren, kunne de med letthet hatt tatt den. Viking var ingen trussel. Likevel inviterte Brann dem inn i kampen igjen etter Sigurdssons utsøkte scoring. Det virket som om de kjedet seg med å lede kampen, og dermed overtok Viking kampen fullstendig, og til slutt scoret de også. Så forbasket irriterende.

Det er sjette gang i år at Brann har gitt fra seg ledelsen. Det har til sammen kostet oss 11 poeng.

Hva er det som skjer med Brann når de har overtaket? Hvorfor gir de fra seg initiativet?