I fotballverden er det ikke alltid rettferdigheten som rår, og det er det heller ingen som forventer. Det er en del av sjarmen med sporten at resultatene nødvendigvis ikke gjenspeiler spillet. Vi forventer ikke en gang at dommeravgjørelsene skal være hundre prosent korrekte til enhver tid. Vi vet at dommerne ikke har monitorer, repriser og slow-motioner å forholde seg til, og godtar derfor at dommeren av og til blåser feilaktig av en for offiside, eller at de av og til overser en hands og lignende.

Vi godtar i grunnen det meste, vi har ikke annet valg. Jeg må likevel få bemerke at straff og belønning under og etter Odd-kampen er i overkant skjevt fordelt:

Opdal og Fakiri ble skadet i samme situasjon. Opdal er ute i flere uker. Synderen, Kovacs, gikk fri.

Fevang river Armann Bjørnsson overende som bakerste mann. Får verken gult eller rødt kort.

Kovacs scorer mens Opdal ligger nede med akutt skade. Blir ikke stoppet av dommeren. Får ikke reprimande i etterkant. Hylles tvert imot av hele Skien som en måljeger som handler på instinkt.

Eirik Bakke blir utvist og får to kampers karantene for en takling som er diskutabel.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Den totale mangelen på sportsånd som Odd viste i kvartfinalen har gjort noe med oss. Samholdet er blitt sterkere. Hver eneste Brann-spiller og Brann-supporter føler seg forulempet. Vi ønsker revansje, vi ønsker å vise at Brann er en storklubb som småklubber – på midlertidig opptur – bør behandle med et snev av respekt og ydmykhet.

Kommer Brann styrket ut av Odd-kampen?