I dag gikk forstod jeg hvorfor interessen for Tippeligaen er dalende. Med utvidelsen fra 14 til 16 lag, har vi fått vel mange lag som ikke byr på seg selv, som ikke har noe eget spill, som satser alt på en kontring eller en dødball – i kamp etter kamp. Sandefjord er slikt lag. De kom ikke til Bergen for å underholde eller for å gi en oppvisning i fint angrepsspill. De kom for å rive opp Branns sitt spill, for å ødelegge – ikke skape. Og den planen lyktes de med. De ga ikke spissene våre verken bakrom eller mellomrom, de la seg ned og spilte skadet ved hver minste anledning, og de scoret på sin eneste sjanse.

De gjorde det vanskelig for Brann, ikke umulig, men nok til at Brann, for første gang på 365 dager, ikke klarte å score. De pakket inn vårt store angrepsvåpen, Erik Huseklepp. Og når han ikke fikk briljere slik han har gjort i alle årets kamper, unntatt i åpningsmatchen mot nettopp Sandefjord, hadde Brann lite å by, bekymringsfullt lite å by på.

Som kjent kan dette være siste gang Huseklepp spilte på Brann Stadion. Overgangsvinduet stenger 31. August. De store klubbene ute i Europa er i ferd med å sirkle seg inn mot byttet. I kveld var Ajax og Bolton til stede. Paradoksalt nok kan imidlertid denne svake matchen gjøre det slik at Brann beholder Huseklepp, og dermed kan Brann fortsatt kjempe om bronsen og Europacupspill neste år.

Men da må Brann begynne å vinne bortekamper. For når de nå også taper hjemme frykter jeg at de kan synke som en stein nedover tabellen.

Mulig jeg er vel negativ nå, men det Brann viste i mot Sandefjord var deprimerende svakt.