Jeg registrerer at det er noen her på bloggen som mener at Steinar Nilsen har fått vel mye arbeidsro av pressen, at han nærmest er beskyttet – i motsetning til Mons Ivar Mjelde som var utsatt for skrap kritikk fra byens skrivende journalister.

Men hvis vi ser tilbake til Mjeldes første år i Brann, fikk også han jobbe i fred. Selv når Brann lå sist på tabellen etter halvspilt sesong i 2003, var kritikken mot han i det åpne rom fraværende. Det var først i slutten av hans tredje sesong som Brann-trener at misnøyen mot ham vokste i styrke.

Steinar Nilsen har vært i byen i mindre enn ett år, og trenger tid til å bygge opp et nytt Brann-lag. Mange vil nok mene at fortjener den samme arbeidsroen som Mjelde fikk, mens andre allerede nå har mistet tålmodigheten. Forventningene er, til tross for den begredelige 2008-sesongen, høye. Det er som kjent bare noen få år siden Brann var Norges beste lag.

Resultatene til Brann har så langt denne sesongen stått til godkjent. Brann er poengmessig et bedre lag enn i fjor, men spillet varmer ikke. Selv på hjemmebane kan det gå lang tid mellom godbitene, og da er det mer enkeltmannsprestasjonene til Huseklepp som får oss i godlune enn lagets samlende innsats. Det er for liten framdrift. Det blir for omstendelig og forutsigbart. Det besynderligste er at Nilsen skulle være enn mester på det defensive. Brann skulle bli et gjerrig lag. Det har de ikke blitt. Kun i to seriekamper har de holdt nullen og de har sluppet inn 37 mål. Kun tre eliteserielag har verre statistikk.

Heldigvis er Brann atskillig dyktigere i motsatt ende. Huseklepp har levert varene så det holder, og det skal Nilsen ha mye av æren for. Han har fra dag én av gitt Sandsli-gutten ubegrenset med tillit. Under Nilsens vinger har Huseklepp vokst, han har blitt en gigant.

Men publikum har til tross for Huseklepps finesser begynt å miste interessen. At Brann har hatt over 15.000 mennesker på hver hjemmekamp denne sesongen, vet alle er en løgn. Over 15.000 betaler for å se Brann, men det er forbausende mange partoutkortinnehavere som ikke sitter på sin dyrt betalte plass.

I karakterboken til Nilsen er det mye positivt å trekke frem. Han er tydelig og han vet hva han vil. Alle klippekort er inndratt. Under hans ledelse har spillere som Fakiri og Huseklepp blomstret. Brann har en brukbar hjemmestatistikk og Brann scorer ofte. Men det er dessverre noen store minuser også. Brann slipper inn altfor mange mål. Bortestatistikken er ikke god nok, og underholdningsverdien på produktet Brann har sunket.

Er du fornøyd med Nilsen?