September kom med gode nyheter til alle Brann-supportere: Erik Huseklepp blir i Brann. Han er nemlig, som vi alle vet, Branns viktigste spiller. Det er ingen andre på laget som har vært i nærheten av det nivået han har holdt. Det er ikke bare et inntrykk, det er fakta: Erik Huseklepp har i år vært innblandet i nesten alt som har skjedd fremover på banen. 11 mål og 11 målgivende pasninger på 23 kamper forteller alt.
Uten Huseklepp hadde det blitt lite mål, og enda mindre underholdning. Han har til tider vært den eneste på laget som har gitt oss valuta for pengene. Det er hans vendinger, dribleserier og spektakulære mål som har skapt en viss puls. Resten av laget har, med all respekt, opptrådt som en grå masse. Brann har rett og slett spilt lite underholdende fotball – og av enkelte oppfattes det som nesten verre enn å ligge i bunnen av tabellen.
Før kampen mot Start skrev en person som kalte seg «Sov godt» dette:
«Problemet med Brann i år, er at spørsmålet til Doddo ikke har noen interesse. Årets lag er usjarmerende og dermed også uinteressant. Det er ikke nok med unntaket Huseklepp.
Man blir veldig søvnig av å se på Brann»
Etter kampen skrev en av våre faste (og dyktige) bloggkommentatorer N Reysak dette:
«Kjekt med seier, og det er logisk at Steinar smiler bredt, puster lettet ut og sier seg såre fornøyd, men jeg undrer meg over at Doddo, Strand og Pamer ikke tar på seg profesjonelle briller og karakteriserer kampen som det den faktisk var. Grusomt dårlig! Særlig første omgang var forferdelig, med nikkekonkurranse opp under skyene, null plan og samhandling og hårreisende tekniske brølere i hvert annet trekk. Litt bedre mot slutten, da et i utgangspunktet svakt Start definitivt gikk opp i limingen. Takk til utskjelte Birkir for tre poeng, men hvis dette er et bronselag, er norsk fotball i alvorlig trøbbel.»
Og selv om jeg gledet meg over arbeidsmoralen, duellstyrken og poengene i forrige kamp, ser jeg at han har ett poeng. Årets utgave av Brann har ikke evnet å begeistre i samme grad som tidligere. Men så er det også en helt annen stall i 2009 enn i oppgangsårene i som kulminerte i gull. I 2007 hadde vi en periode seks norske landslagsspillere. I dag har vi én.
Jeg antar derfor at Steinar Nilsen opplever denne kritikken som urettferdig. Brann befinner seg tross alt på den øvre delen av tabellen, og har en bronseplass innen rekkevidde. De har scoret i 22 av 23 kamper, og de har vært sterke på hjemmebane.
Er Brann et kjedelig lag? Er det grunn til å forvente mer, eller er det vi som bare krever for mye?