Overgangsvinduet er stengt, og til vår store glede er Erik Huseklepp fortsatt i våre rekker. Erik hadde nok ønsket en karriere i en gjevere liga allerede nå, men jeg tror det er godt både for han og Brann at han fortsetter karrieren i sin hjemby en stund til.
Det var finanskrisen som gjorde at Huseklepp ble. Hvis vi ser bort i fra enkelte storklubber, som er støttet av spandable milliardærer, opplever de fleste klubber trangere økonomisk kår. Sportsdirektører rundt omkring i Europa tenker seg både en og to og tre ganger om før de slenger 30 millioner kroner på bordet for norsk spiller. Franske Rennes skal for eksempel ha fulgt Alexander Tettey i årevis og sett flere titalls Rosenborg-kamper før de bestemte seg for å kjøpe han. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene.
Huseklepp ble, men Azar Karadas dro. Denne gangen uten at tvilsomme supportere gikk av hengslene. Som de fleste husker tok den sterke kjærligheten mellom spiller og menighet en brå slutt da Karadas ble solgt fra Brann forrige gang. Azar fikk trusselbrev i posten. Han ble kalt Judas og hore, og i snøen utenfor huset hans var det skrevet med ketchup, slik at budskapet ikke skulle være til å misforstå: «Du skal dø».
Denne gangen har alt foregått i siviliserte former. Kanskje fordi Kasimpasa ikke vekker de samme sterke følelser som Rosenborg? Uansett, Azar, superinnbytteren vår er borte. I likhet med Armann Björnsson og Bjørn Dahl.
Til gjengjeld har vi fått dribleren fra Uruguay, mannen med flotte fornavnet, Diego Guastavino.
Slik jeg ser det er førsteelleveren styrket, mens benken er svekket. Nilsen har færre jokere å trylle fram når det butter i mot, slik det for eksempel gjorde i hjemmemøtet mot Fredrikstad. Da Brann sleit med å score det avgjørende målet ble Armann satt innpå – med store suksess.
Likevel mener jeg at Brann har kommet betydelig styrket ut at dette overgangsvinduet. Guastavino er en klassespiller, mens Karadas og Björnsson har vært ujevne i sine prestasjoner. Men du er kanskje ikke enig? Hva mener du? Er Brann styrket eller svekket?