Forandringene har vært store i Brann siden 2007. Trenere og ledere er skiftet ut. Økonomien er blitt trangere, mange spillere er borte. Hvis vi sammenlikner dagens oppstilling med de som startet i første serierunde i gullåret, var det bare to spillere tilbake (Solli og Bjarnason).

Likevel var det positive tendenser å se i oppgjøret mot siddisene. Onstad viste at han har midtstopperkvaliteter som har vært savnet i årets Brann-lag. Han var pasningssikker, trygg og sterk. På midtbanen fortsatte Jaiteh og Bakke sitt fine samarbeid, og de klarte på nytt å opprettholde sin gode statistikk, den som forteller at Brann ikke taper når de utgjør den sentrale midtbanen.

Ett poeng på hjemmebane er likevel en skuffelse. Vi kan derfor velge å se denne kampen på to måter:

1: Som en bekreftelse på ustabile Brann. Et lag som sjelden klarer å vinne to seriekamper på rad og som er latterlig avhengig av Huseklepp. Et lag som bare presterer sporadisk.

2: Eller som en bekreftelse på at Brann er et lag i fremgang. Brann er i ferd med å bli et gjerrig lag. På de tre siste kampene har Brann bare sluppet inn tre mål (og det kunne vært to hvis Kenneth Udjus hadde beholdt roen da Viking fikk corner i 24. minutt). Forsvaret hadde god kontroll, midtbanen var aggressiv og løpssterk, mens på topp var Guastavino (og etterhvert Huseklepp) bevegelig og smart. Brann nærmer seg Stabæk og Odd

Hva mener du? Fremgang eller stagnasjon?