Brann tryllet frem en fantastisk kamp, fire mål og tre poeng da vi virkelig trengte det som mest. Spillet som Brann har vist de siste ukene har nemlig hatt en foruroligende og nedadgående kurve. Den nådde sin bunn i kampen mot Aalesund. Da var det ingenting som fungerte. I dag fungerte det meste – lenge – nesten helt inn. Det lyste vilje og innsats av hver eneste spiller. Austin viste oss solide takter igjen, ørnene ruvet igjen i forsvaret og Erik Huseklepp scoret et uforglemmelig hat-trick. Det var lykkeige tilstander.

Endelig, tenkte jeg da Brann ledet med tre mål, kan jeg se sluttminuttene av en Brann-kamp uten høy puls og tung pust. Har jeg gjort det tidligere i år? Endelig kunne Steinar Nilsen sette inn på en av ungguttene, en av talentene som vi har hørt om i flere år, de som vi håper skal bli en del av Branns fremtid, ikke Løv-Hams. Endelig kunne vi slappe av og nyte seieren.

Men så skjedde det som ikke skulle skje, det som vi trodde ikke kunne skje når Brann ledet med tre mål, men som likevel ikke kom som noen overraskelse da det skjedde. Odd reduserte, én gang, to ganger. Odd fikk én corner, to corner, tre corner, de bet seg fast i Branns halvdel. Poengene til Brann sto plutselig i fare. Brann var nok en gang i ferd med å kollapse. Men det gikk bra denne gangen, og spenning av den typen vi opplevde de siste minuttene kan vi alltid leve med så lenge det ender med Brann-seier.

Seieren varmet særdeles godt denne kalde høstdagen. Ikke bare fordi Brann klatret på tabellen og fortsatt har mulighet for Europacup-spill neste sesong, men fordi seieren kom mot Odd, laget som har satt Fair play-begrepet på harde prøver denne høsten.

Alt i alt en strålende aften. Det må imidlertid være lov til sette spørsmålstegn med det som skjedde de ti siste minuttene av oppgjøret. Eller hva sier du?