Hvis ikke noe helt spektakulært skjer, vil 2009-sesongen bli stående som en av de mest anonyme på svært lenge. Det meste har vært på det jevne. De fleste spillerne har vært på det jevne. Treneren har vært på det jevne. Publikum har vært på det jevne. Selv de beste kampene har vært på det jevne. På det jevne eller svakt eller elendig. Aldri strålende – fantastisk – uforglemmelig.

Ingen gullkamp, ingen bunnstrid, ingen cupfinale, ingen Europadrøm. Bare et lite håp om en tredjeplass – Europacup – noe å se frem til. (Neste år. Da!)

Vel, det er ikke helt sant, da, at alt har vært på det jevne. Det er noe som har vært helt strålende og fantastisk og uforglemmelig. Sesongen har inneholdt noe som har tint opp forfrosne fotballhjerter, noe som det vil bli snakket om i minst ført år fremover, og det er selvfølgelig spillet til Erik Huseklepp. Dribleren, gledessprederen, magikeren. En ren nytelse har det vært å se teknikeren i fri utfoldelse. Fintene, skuddene, lobbene. Huseklepp har på alle mulige måter reddet sesongen fra det store intet.

Tre kamper igjen, to hjemme, en borte. Vålerenga, Lillestrøm, Rosenborg. Ni poeng. Kan Brann klare bronse? Kanskje sølv? Eller ender sesongen slik den begynte, med skuffelse og nederlag?

De to siste kampene gir grunn til optimisme. Samtidig vet vi at verken Vålerenga eller Rosenborg har all verden å spille for. Alt ligger til rette for en god sesongavslutning.

Men, det er alltid et men når vi snakker om Brann, vi vet at Brann ikke er blant de mest stabile lagene. Etter en seier kommer det som regel et tap, og de har i 2009 ennå ikke klart å vinne tre seriekamper på rad. Er det egentlig noen grunn til å tro at Brann skal bryte dette mønsteret?

Hva tror du? Blir det medalje på Brann?